Målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader er kjørt. Det kan bli passert om få år. To grader er også krevende, men innen rekkevidde, sier Svein Tveitdal. Verden hadde trengt planer for ambisiøse utslippskutt innen 2030. Det får vi ikke i Glasgow. Det vi nå må håpe, er at prosessen fram mot 2050 blir mer fremgangsrik.
- Om Svein Tveitdal: Tidligere UNEP-direktør med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Blant veteranene i Besteforeldrenes klimaaksjon. Leder for Klimavalg 2013. Deltok for ForUM/BKA ved klimatoppmøtene i Katowice 2018 og Madrid 2019, og vil være til stede som akkreditert observatør i Glasgow.
Sveins Glasgow-blogg:
– Hvilke forventninger kan vi nå ha?
Når statslederne møtes i Glasgow mandag og tirsdag neste uke på møtets såkalte «høynivådel», er de invitert til å legge frem ambisjoner og forslag som begrenser den globale temperaturen til 1,5 grader. Videre som sikrer klimanøytralitet i 2050, beskytter økosystemene og mobiliserer nødvendig klimafinansiering. Her vil vi få en god pekepinn om hvilke resultater som kan forventes når møtet avsluttes 12. november.
1,5-gradersmålet
Glasgow-møtet har blitt sett på som siste mulighet verden har til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Men det er allerede klart at møtet ikke makter å bli enige om nødvendige tiltak som skal til. For å nå målet må utslippene ned minst 40 % innen 2030, og store deler av kull, gass og oljereserver må forbli i bakken. Men en foreløpig beregning av det landene har meldt inn til FN viser at utslippene forventes å øke med 16 %. 12 av 14 oljeproduserende land, heriblant Norge, har planer om å øke oljeproduksjonen fram mot 2030.
Med dette er 1,5-gradersmålet kjørt. Med disse planene er det mulig vi allerede før 2030 vil oppleve et år der oppvarmingen har økt med 1,5 grader siden førindustriell tid.
Klimanøytralitet i 2050 og 2 grader innen rekkevidde
De fleste landene vil legge fram planer om 0-utslipp i 2050. Et viktig mål som det vil være mye fokus på i Glasgow. Målet støttes også av en stor del av næringslivet. Dersom verden klarer å oppnå dette, vil CO2-innholdet i atmosfæren slutte å øke i 2050 og temperaturen etter hvert stabiliseres på et nivå som forhåpentligvis er i nærheten av to grader.
Problemet er at det er uforpliktende å love 0-utslipp nå. I 2050 vil det være nye ledere som har ansvaret. Dersom utslippene øker med 16 % frem mot 2030, vil den nødvendige utslippskurven for å nå klimanøytralitet bli stupbratt nedover mot 2050. Rike land, som har bidradd mest med historiske utslipp, må nå målet før 2050, da utviklingsland som mangler ressurser og klimafinansiering må gis noe lengre tid. I tillegg vil en del av utslippene ikke være mulig å fjerne, slik at det må bygges opp kapasitet for karbonfangst og -lagring. Dagens løsninger for 0-utslipp innen transport vil heller ikke strekke til. Her må det satses på rask utvikling av hydrogenløsninger.
Verden hadde trengt realistiske planer for kortsiktige utslippskutt som er til å stole på. Det får vi ikke. Det vi kan håpe på, er at det likevel satses stort nok på å utvikle teknologien vi trenger.
Økosystemer må vernes
Statslederne er også bedt om å informere om planene de har for å bevare økosystemer. Det vil gi en pekepinn om hvordan vi ligger an for å redde både klima og natur. Disse tingene henger tett sammen. Uten en robust natur er det ikke mulig å nå globale klimamål. Og klarer vi ikke å stoppe temperaturøkningen, vil naturen kollapse. For å ivareta klodens biodiversitet må vi ifølge FN verne 30 % av både land- og havområder. Norge har i dag vernet 17, 5 % av sitt landareal, mens bare 3,5 % av havområdene er vernet. På verdensbasis er tallene henholdsvis 13 og 6.
Klimafinansiering til fattige land
De rike landene vil også annonsere bidragene sine til fattige land for omstilling og tilpassing til uunngåelige klimaendringer. Det vedtatte Paris-målet om 100 milliarder US dollar årlig vil ikke bli nådd i år, men er innen rekkevidde neste år. Om dette er tilstrekkelig er et annet spørsmål. Utfordringen er at behovet øker ettersom tiltakene for å løse klimaproblemene blir dyrere og dyrere når tiden går uten nødvendig handling.
Greta Thunberg til Glasgow
Greta Thunberg vil delta i den planlagte streiken i Glasgow fredag 5. november, organisert av Fridays for Future Scotland og med deltaking fra flere fagforeninger. Da vil vi nok konferansen få sitt pass påskrevet for manglende handling! Espen Barth Eide sier at ungdommen har rett. Norge bidrar positivt på økosystemer, klimafinansiering, CO2-prising og reduksjon av egne utslipp frem mot 2030. En konkret plan for det siste er lovet og vil bli bedømt da. Men når det gjelder oljeproduksjon hører vi ikke på ungdommen. Hadde vi gjort det i Glasgow, ville det gitt et utrolig sterkt signal – både til ungdommen og til de andre oljeproduserende landene.
