«Han var en av de første som advarte om global oppvarming, men først da James Hansen ble bestefar ble han arrestert på grunn av klimasaken.» Slik innleder Teknisk Ukeblad sitt portrettintervju, gjort da han var på Norges-besøk nylig. Journalist Caroline Drefvelin tar oss med tilbake til 1988, da NASA-forskeren var innkalt til kongressen for å orientere om forskningen på klimaendringer. «Det er på tide å slutte å tåkeprate og si at bevisene er ganske sterke for at menneskeskapt oppvarming er her», sier han. – Det er gått 25 år. Tåkeprater vi fortsatt? spør hun. Forskerne tåkeprater ikke, svarer Hansen. – Det er en krise, men folk vet det ikke.
For barnebarnas skyld
I april i år sluttet Hansen i sin stilling som leder for NASA Goddard Institute for Space Studies for å være mer politisk aktiv. Grunnen var de fem barnebarna, forteller han.
– Jeg vil ikke at barnebarna mine en gang i fremtiden skal se tilbake og si at «bestefar skjønte hva som skjedde, men han gjorde det ikke klart».
I intervjuet forteller Hansen om sin bakgrunn, fra enkle kår på den amerikanske landsbygda til PhD i fysikk med studier av atmosfæren på Venus, der drivhuseffekten har løpt helt løpsk. Men i 1978 forandret han retning – han så at også jordas atmosfære var i ferd med å forandre seg. – Jeg sa til en av kollegaene mine at «dette er noe vi faktisk kommer til å se i vår levetid. Vi kan se hvordan beregningene våre går, hva som virkelig skjer.» Og nå ser vi det, sier han.
Klimaskeptikerne hevder at det er sola og ikke menneskene som bestemmer klima. Men drivhuseffekten er mye sterkere enn solvariasjonen, forklarer Hansen. – Situasjonen er langt mer alvorlig enn de fleste tror. Vi kan slippe ut langt mindre karbondioksid enn antatt.
Han mener også at togradersmålet er for lite ambisiøst. – To grader er nok til å få til substansiell smelting av Antarktika og Grønland. Da bryter helvete løs, med mye sterkere stormer, havstigning og store problemer for alle landene rundt Nord-Atlanteren.
Hva sier du til barnebarna om klimaendringer?
– Jeg introduserer dem til naturen, men jeg ser ingen grunn til å skremme dem.
SE PROFIL-INTERVJUET I TEKNISK UKEBLAD
(etter tillatelse)