INNLEDNING

Klimakrisen er allerede et faktum over store deler av kloden. Vi opplever havstigning, tørke, branner, flom og stormer, og millioner av mennesker er allerede på flukt pga. katastrofale klimaendringer. Det kommer til å bli verre, og vi nå må alle ta ansvar på tvers av geografiske og nasjonale skillelinjer. Vi må støtte de som allerede lider under krisen, og vi må sikre de unge en god framtid. Fossile ressurser må ligge, og en rettferdig nedtrapping innebærer at rike land må ta de største økonomiske belastningene.

I klimadebatten møter vi mange påstander som forsvarer norsk klimapolitikk og norsk oljepolitikk. I dette dokumentet har vi gjort et utvalg av de mest vanlige. For hver påstand gir vi eksempler på mulige svar og motargumenter som vi håper kan være til hjelp i valgkampen. Faktainformasjon og kilder som forklarer problemstillinger og begrunner våre argumenter finner du her:

https://www.besteforeldreaksjonen.no/norsk-klimapolitikk-fortid-og-framtid/

Hovedområder:

1. KLIMAFORNEKTING OG SYMBOLPOLITIKK
2. KLIMA OG RISIKO
3. PARIS-AVTALEN OG NORGES ANSVAR
4. VELFERDSSTATEN, VEKST OG FORBRUK
5. OLJEFONDET (SPU – STATENS PENSJONSFOND UTLAND)
6. DET GRØNNE SKIFTET
7. PERSPEKTIVMELDINGEN 2021
8. VANLIGE PÅSTANDER OG FORUTSETNINGER I EQUINORS ANNONSEKAMPANJER

 

1.     KLIMAFORNEKTING OG SYMBOLPOLITIKK

1.1         Påstand: Vi har ingen klimakrise og klimavitenskapen tar feil.

MOTARGUMENTER:

• Klimafornekting har alvorlige konsekvenser:
  • Norge er i verdenstoppen sammen med Saudi Arabia og USA i andel klimafornektere i befolkningen.
  • Organiserte klimafornektere arbeider systematisk med å påvirke velgere og politikere med budskap om at klimakrisa ikke er reell og at klimavitenskapen er usikker.
  • Equinor er medlem av American Petroleum Institute (API) som er en av de største lobbyorganisasjonene for fossilindustrien i USA. Et hovedmål er å spre tvil om klimaforskning og rapportene fra FNs klimapanel.
  • Klimafornekting er en bremsekloss som bidrar til en mindre effektiv klimapolitikk.
  • Klimafornektere står bak stor spredning av konspirasjonsteorier og aggressiv retorikk.
  • Klimafornekting møter forståelse hos både statsråder og andre medlemmer i FRP og delvis også hos politikere i andre partier.
  • Barn og unge forteller at de blir utsatt for grov hets og ukvemsord fra voksne klimafornektere f.eks. i sosiale medier.
• Norge bedriver økonomisk de facto klimafornekting:
  • Hensynet til arbeidsplasser, inntjening og skatteinntekter fortrenger nesten alltid hensynet til klima.
  • Klimavitenskap og kunnskap om kostbare og ødeleggende klimaendringer har ofte liten eller ingen plass i fagøkonomiske vurderinger av norsk oljeproduksjon.
  • Fossil energiproduksjon slipper å ta ansvar for klimaskader og utgifter som følger av forbrenning av fossil energi.
• Se ellers Hans Martin Seip, med inngående argumentasjon mot klimafornekting på BKAs hjemmesider.

1.2         Påstand: Klimaaktivistene bedriver symbolpolitikk.

MOTARGUMENTER:

• Beskyldninger om symbolpolitikk er et retorisk knep for å nedvurdere andres politikk og samtidig rettferdiggjøre egen politikk uansett hvor utilstrekkelig den er.
• Denne typen argumentasjon er ofte et forsøk på å kvele en videre debatt om verdispørsmål, juridiske spørsmål, menneskeretter, osv.
• Politiske saker som symboliserer gode verdier, kan være svært viktige å framheve i politisk debatt. F.eks. at vi setter framtida for barna høyest av alt.
• Symbolpolitikk i negativ forstand er det jo egentlig regjeringa som står for. De presenterer utilstrekkelige klimatiltak som eksempler (symboler) på sin strålende klimapolitikk.

 

2.     KLIMA OG RISIKO

2.1         Påstand: Dagens politikk er ansvarlig og innebærer en begrenset og akseptabel risiko for katastrofale klimaendringer.

MOTARGUMENTER:

• FNs generalsekretær, Antonio Guterres, sier at tiden er i ferd med å renne ut hvis vi skal hindre klimakatastrofe allerede i vårt århundre.
• WMO mener at det er minst 20 prosents risiko for at den gjennomsnittlige globale oppvarmingen vil passere 1,5 grader innen 2024.
• Selv ved 1,5 grader gjennomsnittlig global oppvarming er risikoen svært stor for at vippepunkter i klimasystemene kan passeres og utløse ustoppelige og selvforsterkende klimaendringer. (Polisen smelter, ukontrollerbare metanutslipp, ørkenspredning, vannmangel, ekstremvær, osv.)
• Føre-var prinsippet er satt til side når vi aksepterer stor risiko for selvforsterkende og ustoppelig global oppvarming.
• Ansvarlig risikohåndtering ville være å gjøre alt vi kan, uansett kostnader, for å hindre en katastrofal global oppvarming.
• Barn og unge krever av oss at vi forhindrer en framtidig klimakatastrofe, men dagens politikk innebærer at vi setter livsgrunnlaget til våre etterkommere på spill.
• Myndighetene må umiddelbart forsterke innsatsen mot ekstremvær, havstigning og naturødeleggelser, og det må utarbeides planer og budsjetter for dette.
• Norge må satse mye mer på sjølforsyning og matberedskap og ikke basere framtidig matforsyning på stor import av såkorn og kraftfor.

2.2         Påstand: Oljeleting og oljeproduksjon foregår med akseptabel risiko, også i Arktis.

MOTARGUMENTER:

• Regjering og Storting går inn for å finne stadig mer olje. De forsterker klimakrisa og øker risikoen for katastrofal global oppvarming.
• Statlig støtte til oljenæringa mangler nødvendige og realistiske risikovurderinger for klima og miljø.
• Vi borer i Arktis uten tilstrekkelig og effektiv oljevernberedskap. (Riksrevisjonen)
• Regjeringa ignorerer alle klimavitenskapelige og miljøfaglige råd i forbindelse med oljeboring i Arktis.

 

3.     PARIS-AVTALEN OG NORGES ANSVAR

3.1         Påstand: Paris-avtalen og innmeldte tiltak er tilstrekkelig for å avverge klimakrisen.

MOTARGUMENTER:

• Innmeldte mål til Paris-avtalen per dags dato peker mot en global oppvarming på over 3 grader.
• For å nå målet om 1,5 grader må de globale utslippene reduseres med 50 % innen 2030 og 80 % av kjente oljereserver må bli liggende i bakken
• Hvis alle land gjør som Norge og går inn for å ta opp alle sine fossile ressurser, er Parisavtalen død.
• Mange partier erkjenner klimakrisa og at klima er vår tids viktigste sak. Dette har likevel få eller ingen konsekvenser for oljepolitikken, oljestøtten, flyplassutbygging osv.
• Mange partier fornekter i praksis sammenhengen mellom klimavitenskap og nødvendig klimahandling.
• Partier som opptrår fullstendig uansvarlig i klimapolitikken, bedrar sine velgere og seg selv når de hevder å ha en ansvarlig klimapolitikk.

3.2         Påstand: Klimaplanen av 2021 viser at Norge vil oppfylle sine forpliktelser i Paris-avtalen.

MOTARGUMENTER: 

• Den norske klimaplanen handler kun om nasjonale utslipp og berører ikke utslipp fra eksportert olje og gass. (Meld. St. 13 2020-2021).
• Klimaplanen omhandler bare 50 % av totale nasjonale utslipp. Norge satser altså på å kjøpe seg fri med klimakvoter fra EU for 50% av utslippene på norsk territorium.
• Norge har hatt klimaplaner i 2008 0g 2012 med mindre ambisiøse mål, men ingen av målene ble nådd.
• Norge planlegger å øke oljeproduksjonen med i gjennomsnitt 8 % per år i perioden fra 2020 til 2030. Dette er i strid med målsettingene i Paris-avtalen.
• Regjeringa ignorerer hovedbudskapet i klimarapportene fra FNs klimapanel og tar for gitt at verden skal bruke mye fossil energi i framtida. De støtter oljeleiting med store summer og satser i realiteten på at Parisavtalen blir mislykket.
• Et stort flertall i Stortinget støtter hovedlinjene i oljepolitikken til regjeringa.
• IEA har gitt ut en rapport i mai 2021 som viser at leiting etter mer olje og gass ikke er forenlig med 1,5 graders målet.

3.3        Påstand: Utslipp fra norsk olje og gass er brukerlandets, ikke Norges, ansvar.

MOTARGUMENTER: 

• Klimameldingen inneholder ikke noe om norsk oljeeksports påvirkning på global oppvarming. Dette er en stor svakhet i debatten om Norges ansvar.
• Mange jurister mener det er sannsynlig at også produsenter av olje og gass vil bli saksøkt for medvirkning til klimaskader på andre land, f.eks. i lavtliggende og tett befolkede områder.

3.4         Påstand: Hvis Norge avvikler oljeproduksjonen, vil andre ta over (Tina Bru i politisk kvarter 06.02.2021)

MOTARGUMENTER: 

• Argumentet er faktisk feil: hvis Norge reduserer sin produksjon, vil det føre til en viss nedgang i bruk av fossil energi ifølge forskning fra SSB.
• Denne påstanden betyr i praksis at vi skal kunne fortsette med olje-og gassproduksjon på ubestemt tid.
• Norge er et at verdens rikeste land og har de beste forutsetningene for å avvikle olje og gassproduksjonen.
• Hvis vi slutter med olje, vil verdiskapninga kun bli redusert med 0,5 prosent de neste 30 årene. Dette utgjør en sum som Norge kan tjene inn på 4 måneder. (Naturvernforbundet, «La olja ligge»)
• Hvis verden tar opp alle sine fossile ressurser, vil vi forårsake en global klimakatastrofe. Å gå inn for at Norge skal ta opp alt likevel, er grunnleggende amoralsk og et politisk havari.
• Budskapet til barn og unge er: Så lenge andre produserer olje skal vi også gjøre det uansett hvor mye det går ut over framtida til barna. Dette er en hån mot barn og unge som streiker for klima og framtida.

3.5         Påstand: Norsk oljeproduksjon er renest i verden og bidrar egentlig til å redusere globale utslipp.

MOTARGUMENTER: 

• Det meste av utslippa fra norsk olje og gass kommer fra forbrenningen og ikke fra produksjonen (henholdsvis 97 og 3 %). Reduserte utslipp fra produksjon vil derfor bety minimal reduksjon i de totale utslippene.
• Elektrifisering av sokkelen betyr lite for det samlede norske karbonavtrykket når vi tar med fossil eksport og produksjon og leting i utlandet.

3.6         Påstand: Det vil være etterspørsel etter olje i uoverskuelig fremtid. Eksisterende felt vil ikke dekke behovet. Norge sammen med andre produserende land må lete etter nye forekomster.

MOTARGUMENTER: 

• Viss verden og Norge tar opp alle kjente fossile ressurser, vil global oppvarming passere flere vippepunkter og verden vil gå inn i en klimakatastrofe allerede i vårt århundre.
• Hvis klimakrisa eskalerer, vil oljenæringa bli sterkt rammet.
• De fleste av de politiske partiene har ingen planer om å stenge ned eksisterende norsk oljeproduksjon, selv om FNs klimapanels 3. hovedrapport fra 2014 sa at det meste av fossile ressurser må ligge ubrukt.
• Partiene må programfeste at vi skal la olje og gass ligge slik FN krever.
• Spørsmål om sluttdato for norsk olje kan fort bli en «kalender-debatt» og en avsporing. Vi må kreve å få svar på hvilke felt og leteområder som partiene vil la ligge og når det skal skje.

 

4.     VELFERDSSTATEN, VEKST OG FORBRUK

4.1         Påstand: Vi må opprettholde norsk oljeproduksjon for å kunne sikre sysselsettingen og videreføre velferdsstaten.

MOTARGUMENTER: 

• Global oppvarming er nå den største trusselen mot vår velferd og mot norsk økonomi, inkl. oljenæringa.
• Penger til velferd i statsbudsjett kommer hovedsakelig fra andre inntekter enn olje, men oljenæringa har kuppa eierskapet til velferdsstaten – uten olje ingen velferd.
• Oljepenger til velferdstiltak i statsbudsjettet kommer fra avkastninga av oljefondet (SPU) og ikke fra nye innskudd til fondet.
• Selv om vi slutter med olje, kan vi likevel fortsette å bruke av avkastninga til velferd i statsbudsjettet. (Innenfor handlingsregelen.)
• Det grønne skiftet må ikke medføre at vi bruker opp ikke-fornybare ressurser.
• Global oppvarming truer verdensøkonomien og dermed oljefondet.
• Norsk oljepolitikk med støtte til stadig mer oljeleiting, er i ferd med å bli en slags offentlig finansiert sjølskading som er med på å ødelegge klima, oljefondet og framtida for oss alle.
• Sverige og Finland og mange andre vestlige land er velferdssamfunn og klarer seg godt uten olje.
• Se også under PERSPEKTIVMELDINGEN 2021.

 

5.     OLJEFONDET (SPU – STATENS PENSJONSFOND UTLAND)

5.1         Påstand: Investeringene i Oljefondet er spredt på mange områder og innebærer liten risiko.

MOTARGUMENTER:

• Oljefondet er innvevd i internasjonal økonomi.
• Klimakrisa kan føre til et krakk/sammenbrudd i internasjonal økonomi og da kan det meste av oljefondet forsvinne.
• 2/3 av verdens storbyer ligger ved havet og vil bli rammet av havstigning. Verdier som er investert i fast eiendom, vil også kunne falle dramatisk.
• Norge, som har oljefondet, kan risikere store framtidige erstatningssøksmål mot seg pga. skader fra fossil energibruk.

5.2         Oljefondet skal sikre framtidig norsk velferd i en aldrende befolkning og med avtagende inntekter fra petroleumsvirksomheten

• Se over, punktet om VELFERDSSTATEN.

6.     DET GRØNNE SKIFTET

6.1         Påstand: Ny teknologi vil redde oss fra klimakrisen (El-bil, El-båt, El-fly, CCS, Hydrogen).

MOTARGUMENTER:

• Teknologioptimisme hindrer kriseforståelse, risikohåndtering og omstilling.
• Teknologioptimisme gjør det legitimt å utsette nødvendige tiltak mot klimakrisa.
• Det er ansvarsfraskrivelse når myndighetene regner med at våre etterkommere skal finne opp og betale for teknologi som kan løse klimakrisa en gang i framtida.
• Det er et selvbedrag når vi ikke lager realistiske planer for omfanget av nødvendig omstilling.
• Ved bruk av CCS vil vi overlate til våre etterkommere å overvåke og håndtere store CO₂-lager. Risikoen for fremtidige lekkasjer og forsuring av havet er relativt stor.
• Våre etterkommere må sannsynligvis bruke store deler av oljefondet til å hente tilbake klimagasser fra atmosfæren og forsøke å reparere klimaskader som vår generasjon har forårsaket.
• Man gir inntrykk av at industri og næringsliv har løsningene selv om de ikke har hverken oppdrag eller bedriftsøkonomiske muligheter til omstilling.
• Situasjonen blir verre jo lengre vi venter og ødelagt natur kommer kanskje aldri tilbake.
• Norsk teknologioptimisme er ofte basert på nasjonalt overmot. Vi tror at vi er best i verden og at vi kan overvinne alle miljøutfordringer med teknologi.

6.2         Påstand: Norsk eksport av olje og gass skal redde oss gjennom det grønne skiftet.

MOTARGUMENTER:

• EU innfører stadig nye regler som skal få slutt på fossile investeringer. (Taksonomien)
• EU har gitt tydelig beskjed om at de satser på å utvikle fornybare energikilder og at de ønsker seg vekk fra gassimport og fossil energibruk.
• Investorer i finansmarkedene flykter nå fra fossile aksjer, og børsverdien til Equinor er mindre enn børsverdien til det danske fornybarselskapet Ørsted.
• Joe Biden tar sikte på at USA skal ha nullutslipp i 2050 og har satt i gang tiltak for å begrense olje og gassproduksjonen.
• Opec bestemmer oljeprisen internasjonalt og vil lett kunne utkonkurrere dyr norsk olje og gass i en framtidig kamp om markedsandeler.

6.3         Påstand: Vi må opprettholde støtteordningene til petroleumsvirksomheten for å sikre sysselsettingen og kompetansen mot det grønne skiftet.

MOTARGUMENTER:

• Staten tar ca. 90 % av risikoen ved investeringer i oljenæringa.
• Det er stort flertall i Stortinget for å fortsette med støtten til oljeselskapa med leterefusjon, friinntekten, gunstige avskrivingsordninger, opphørsrefusjon, mm.
• Stortinget ga 100 milliarder i «koronastøtte» støtte til oljeselskapene slik at nye felt skal bli utbygget.
• halvparten av oljeselskapene betaler ikke skatt, og statens skatteinntekter fra oljenæringa er synkende. (Ned 21 % fra 2018 til 2019, tall fra Oljeskattekontoret)
• Statoil/Equinor har aldri hatt overskudd på oljeproduksjon utenlands.
• Stortinget ble sannsynligvis feilinformert av regjeringen om lønnsomheten i 23. konsesjonsrunde.
• Kostnadene ved global oppvarming og utgifter til forebygging og skadebegrensning er ikke med i noe regnskap tilknyttet produksjon av fossil energi.
• Oljeskattesystemet har blitt forandret slik at Barentshavet sørøst vil bli lønnsomt for oljeselskapene selv om dette kan medføre store tap for staten og fellesskapet. (Naturvernforbundet, webinar med Greaker og Lund).
• Offentlig støtte til bruk og produksjon av fossil energi er et stort globalt problem som hindrer nødvendige utslippsreduksjoner.
• EU pluss Norge og Storbritannia støtter bruk av fossil energi med over 137 milliarder – hvert år. Norges andel i 2019 var på minst 31 millliarder. (Investigate Europe)
• Greta Thunberg har kritisert Joe Biden for å fortsette med omfattende fossile subsidier i USA.
• Billig og subsidiert bensin og diesel i mange land hindrer grønn omstilling.

6.4         Påstand: Vi må ha grønn vekst.

MOTARGUMENTER:

• Mange partier, og spesielt Høyres klimanettverk, promoterer grønn vekst som løsning på klimakrisa, uten motforestillinger.
• Vekst i fornybar energiproduksjon, f.eks. sol og vind, beslaglegger også natur og krever omfattende bruk av sjeldne metaller og plastmaterialer.
• Vekst i fornybar energiproduksjon må erstatte fossil energibruk og ikke komme i tillegg.
• Vi kan ikke basere grønn vekst på råvarer som er produsert med barnearbeid under slavelignende forhold.
• Biodrivstoff er pr. i dag ikke klimavennlig. Produksjon og bruk av biodiesel vil i sum slippe ut mer CO2 enn fossil diesel.
• Grønn vekst må også ta hensyn til global fordelingsproblematikk og fordeling av jordens ressurser mellom oss som lever i dag og framtidige generasjoner.
• april har Norge brukt opp sin årlige kvote av ressurser. (Global Footprint Network)

 

7.     PERSPEKTIVMELDINGEN 2021

7.1         Påstand: Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser og ta sin del av ansvaret for å løse de globale forpliktelsene. (Perspektivmeldingen, pkt. 1.1.4).

• Se avsnitt om Paris-avtalen

7.2         Påstand: De fleste av oss ønsker oss og forventer forbedringer i fremtiden, enten det er i vår personlige velferd eller i de tjenestene og velferdsordningene som forvaltes av fellesskapet. (Perspektivmeldingen, pkt. 1.1.4)

MOTARGUMENTER: 

• Dette legger opp til fortsatt økt forbruk selv om vi er på forbrukstoppen og bruker allerede mer enn tre ganger jordas tålegrense.
• Utslipp fra produksjon og transport av importerte forbruksvarer og reising blir ikke registrert som norske utslipp og blir ikke berørt av norsk klimapolitikk.
• Sverige gjør slike målinger. Over 50 % av utslipp knyttet til svensk forbruk skjer utenfor Sverige. Det er grunn til å tro at det samme er tilfelle for Norge.

7.3         Påstand: Norsk petroleumsproduksjon forventes redusert med 65 % innen 2050. Nedgangen er sterkere enn det som kreves på global basis for å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.  (Perspektivmeldingen, pkt. 1.3, 5. avsnitt)

MOTARGUMENTER: 

• Regjeringen har ingen sikre prognoser for hvor mye produksjonen skal falle og satser tvert imot på å finne så mye olje og gass som mulig.
• Alle estimatene for hvor mye olje og gass Norge kan produsere, forutsetter stor nedgang i kullproduksjon i andre land.
• Regjeringen tar ikke hensyn til global rettferdighet. Fattige land krever at rike land som har tjent seg rike på olje, må la sine ressurser ligge.
• Å ta opp så mye olje og gass vil kreve store mengder negative utslipp, dvs. at man må hente tilbake klimagasser fra atmosfæren. (Karbonfangst og lagring, skogplanting, biodrivstoff mm.)
• Det finnes ingen tidsplan, eller kostnadsberegninger for hvor store mengder negative utslipp som må til for å kunne fortsette med fossil energiproduksjon.
• i dag har vi ikke tilgjengelige teknologiske løsninger som vil kunne fungere i et slikt omfang, og dette vil evt. også medføre at vi bygger opp enorme karbonlager som må overvåkes i mange hundre år.
• Negative utslipp kan aldri kompensere for fortsatt bruk av fossil energi ganske enkelt fordi det blir økonomisk og praktisk ugjennomførbart.
• Vi kan ikke basere oss på at framtidige generasjoner bruke enorme summer og ressurser på å hente tilbake våre klimagassutslipp fra atmosfæren.
• Dagens oljepolitikk medfører at våre barnebarn vil få enorme utgifter til reparasjon og forebygging av klimaskader hvis vi tar opp alle kjente fossile ressurser.

7.4         Påstand: Norge kan øke petroleumsproduksjonen fra 2020 til 2030 og likevel nå sine klimamål og uten at det representerer risiko for globale klimamål. (Sammenfatning av flere påstander i meldingen)

MOTARGUMENTER: 

• Norge er verdens 7. største eksportør av olje og gass, dvs. verdens 7. største eksportør av klimagassutslipp og Norge har et vesentlig moralsk medansvar for klimakrisa.
• Beregninger for nasjonale utslipp betinger kjøp av store mengder klimakvoter som vil hjelpe andre land med grønn omstilling, men forlenge oljealderen for Norge.
• Vi opplever en stadig større risiko for at investeringer i olje og gass kan bli ulønnsomme.

7.5         Norge kan øke BNP med 70 % fram til 2060 og likevel nå sine klimamål. (Perspektivmeldingen, pkt. 1.3, fig. 1.2)

• Se kommentar over når det gjelder økt forbruk.

 

8.     VANLIGE PÅSTANDER OG FORUTSETNINGER I EQUINORS ANNONSEKAMPANJER.

8.1         Påstand: Havvind er utslippsfri.

MOTARGUMENTER:

• Påstanden er riktig for selve strømproduksjonen, men det vil også være behov for transport og vedlikehold med skip, helikopter mm. Det må også bygges ut elektrisk infrastruktur med kabler og transformatorer.
• Det er foreløpig ikke mulig å gjenbruke materialene i vindmøllevingene så disse må graves ned.

8.2         Påstand: Snorre og Gullfaks vil få reduserte utslipp med havvind, 200.000 tonn CO₂ som tilsvarer 100.000 biler.

MOTARGUMENTER:

• Statistikken er sannsynligvis riktig, men havvind skal også brukes til å få opp mer olje fra gamle oljebrønner og forlenge rel. skitten haleproduksjon.
• Gassen som blir spart kan eksporteres og brennes et annet sted.
• Havvind kan ikke bygges ut tilstrekkelig i den neste 10-årsperioden for å gi en vesentlig reduksjon av utslippene.
• Lønnsomheten i utbygging av havvind gitt dagens CO2-pris, er meget tvilsom og vil gi forsinkelser i utbyggingen.

8.3         Påstand: Verden kommer til å trenge olje og gass i mange tiår fremover til produksjon av stål, sement, råstoff i mobiltelefoner mm.

MOTARGUMENTER:

• Omfanget er avhengig av hvilken vekst vi går inn for bl.a. i rike land, og verden må hindre at veksten resulterer i farlig global oppvarming.
• Veksten i fornybar energiforsyning er konsekvent undervurdert av IEA og det er sannsynlig at fornybar omstilling går raskere enn mange har trodd til nå.

8.4         Påstand: Effekten på verdens klimagassutslipp hvis Norge slutter (med produksjon av olje og gass) er tilnærmet lik null fordi andre land står klare til å overta.

MOTARGUMENTER:

• Dette er ikke riktig. Se tidligere argumentasjon med henvisning til SSB (punkt 3.4)
• Norge er fortsatt forpliktet av Parisavtalen selv om andre bryter den.

8.5         Påstand: Det er viktig med fortsatt produksjon i stabile og demokratiske land, og at Norge som tar sikte på nullutslipp fra sin petroleumsindustri innen 2050, ikke er det riktige stedet å begynne.

MOTARGUMENTER:

• Oljeproduksjon i demokratier slipper ut like mye CO₂ som olje fra diktaturer.
• Statoil/Equinor har i mange år samarbeidet med stater og diktaturer som bryter menneskerettighetene.
• Nullutslipp gjelder kun de 3 prosentene av utslipp som er knyttet til produksjon, ikke de 97 prosentene som er knyttet til forbrenning av eksportert olje og gass.

8.6         Påstand: Norsk olje- og gassnæring er ledende innen fangst og lagring av CO2 (CCS). Nødvendig storskala satsning på CCS vil kreve politisk vilje og virkemidler. (Fra annonse i A-magasinet nr. 15, 16.04.2021)

MOTARGUMENTER:

• Her argumenteres det for statlig støtte til utvikling av CCS. Dette er svært kostbart og må vurderes opp mot klimaeffekten av å satse på fornybar energiproduksjon, f.eks. sol og oppjustering av vannkraftverk, energisparing og energieffektivisering.
• Det eneste planlagte CCS-prosjekt i Norge pr. nå vil maksimalt redusere norske territoriale utslipp med ca. 1,3 % i den kommende 10-årsperioden.
• CCS i stort omfang ligger veldig langt fram i tid og det er svært tvilsomt om og eventuelt når det kan begynne å bidra til å trekke CO2 ut av atmosfæren.
• Teknologioptimisme betyr i praksis i mange tilfeller å overføre problemene til kommende generasjoner.

8.7         Påstand: Målet er å produsere olje og gass så å si uten utslipp innen 2050. (Fra annonse i A-magasinet nr. 17, 30.04.2021)

MOTARGUMENTER:

• 2050 er veldig lenge til. Norge bør slutte med produksjon av olje og gass lenge før den tid. Se over.
• Global oppvarming risikerer å passere farlige vippepunkter lenge før 2050. Vi må respektere føre-var prinsippet og minimere risikoen for farlige og kanskje ustoppelige klimaendringer.

8.8         Påstand: I 2050 skal vi være godt i gang med å levere et utslippsfritt produkt: Rent hydrogen fra naturgass hvor CO₂ fanges og lagres (CCS).

MOTARGUMENTER:

• Storskala satsing på hydrogen fra gass vil binde oss til fortsatt olje-og gassproduksjon og hindre nødvendig utfasing.
• Norge må satse mer på grønt hydrogen med fornybar energi, ikke på hydrogen fra fossilt råstoff.
• Hydrogenproduksjon fra gass vil fortrenge satsing på ren hydrogenproduksjon.
• 2050 er veldig lenge til. Hvor mye hydrogen er produsert i mellomtiden?
• CCS er foreløpig teknologi under utprøving. CCS i stor skala eksisterer ikke.
• CCS vil bygge opp enorme karbonlager som våre etterkommere vil måtte ta hånd om.

8.9         Generelle kommentarer til oljelobby og oljenæringa sine annonsekampanjer.

En ny «superlobby» vil legge premissene for norsk industri- og oljepolitikk i mange tiår.

• «Norsk energi- og industriplattform» har i 2021 levert flere rapporter til regjeringa, og i mai eller juni skal de legge fram en samlet rapport.
• Lobbyen ønsker å legge føringer for norsk industri-og oljepolitikk helt fram til 2050.
• Den består av Fellesforbundet, Industri Energi, El & IT Forbundet, Norsk Industri, Norsk Olje og gass, Energi Norge og Nelfo. De har et løpende samarbeid med et panel bestående av viktige industribedrifter som Equinor, Statkraft, Aker BP, Siemens, Norske Skog og Sintef.
• Det er grunn til å tro at dette arbeidet er samkjørt med store og dyre annonsekampanjer i media for olje og gass.
• Et av hovedmåla er å forlenge støtteordningene og skattefordelene til oljenæringa. De ønsker også å og binde fornybar energiproduksjon til fortsatt oljeaktivitet med hydrogen fra gass, CCS, elektrifisering av plattformer mm.
• Høyre og Arbeiderpartiet er svært positive til den nye oljelobbyen og ser ikke ut til å reagere på at en oljelobby forsøker å styre samfunnsutviklingen i vårt tids viktigste spørsmål, oljepolitikk og klima, rett før et stortingsvalg. 

Oljenæringa driver klimapolitisk dobbeltspill og støtter tvilspropaganda.

• Norsk Olje og Gass gir inntrykk av å støtte klimaforskning og Parisavtalen selv om de vil ta opp alle kjente fossile ressurser både på norsk sokkel og i utenlandske prosjekter og stadig lete etter mer.
• Equinor desinformerer om framtida til fossil energi i store reklamekampanjer bl.a. retta mot ungdom.
• Equinor er medlem av en av de mektigste lobbyorganisasjonene for oljeselskaper i USA, American Petroleum Institute. API har som mål å spre tvilspropaganda og forvirring om klimavitenskapelig enighet i FNs klimarapporter og vitenskapen bak Parisavtalen.
• Ola Borten Moe, nestleder i SP, mener klimahensyn «aldri skal styre åpningen av nye oljefelt eller tempoet i oljeutvinningen.»
• Det er «svingdør» mellom olje og politikk. Oljelobbyen har tilgang til partier og politikere når de måtte ønske, og politikere går over til oljenæringa f.eks. som ledere for Norsk Olje og Gass. (Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (AP) og Anniken Haugli (H).)