Hva er drivhusgasser? Har ikke klimaet alltid endret seg? Hvor mye vil havnivået stige? Det er noen av spørsmåla klimaforskere får, og som Hans Martin Seip prøver å besvare i «13 spørsmål og svar om drivhuseffekten». Det er skrevet for oss uinnvidde, uten forkunnskaper. Nylig har Seip gått gjennom alle detaljer enda en gang.
«Drivhuseffekten har alltid eksistert og gjør det levelig på jorda. Uten den ville jorda vært omtrent 33 grader kaldere. Økning i konsentrasjonen av klimagassene vil imidlertid øke drivhuseffekten. Dermed øker mengden energi jordoverflaten mottar. Denne ubalansen kompenseres etter hvert ved at temperaturen øker, slik at mer energi strømmer ut, men det tar tid før det blir likevekt. Det er nå en ubalanse mellom energi inn og energi ut øverst atmosfæren på omtrent 0,9 watt per kvadratmeter.»
Vitenskapelig sett er «drivhuseffekten» ikke noen god betegnelse på det som skjer, forklarer Hans Martin Seip. – Det er en ubalanse i energiutvekslingen mellom sola, jorda og verdensrommet. Men jeg har holdt meg til begrepet fordi det er innarbeidet, og fordi det gir oss et slags bilde på den situasjonen vi har satt oss selv i ved å øke mengden av CO2 i atmosfæren til et så høyt nivå – 415 ppm (parts/deler per million) i 2020/21, nær 50 prosent høyere enn hva det var før vi begynte å brenne kull, olje og gass. Alvorlige konsekvenser er ikke til å unngå hvis vi ikke makter å snu denne utviklingen.
Hans Martin Seip har vært aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon siden oppstarten i 2006, og kjenner seg forpliktet til å fastholde en optimisme og tro på at klimaproblemene skal komme under kontroll – slik også FNs klimapanel legger til grunn.
– Problemet er at de fleste scenarier med mer enn 50 prosent sannsynlighet for å redusere den globale oppvarmingen til mindre enn to grader krever betydelig bruk av teknologier som gir negative utslipp i annen del av dette århundret. Dette er teknologi som er lite utviklet i dag, og som vi ikke vet om kan bli utviklet i nødvendig skala og med tilstrekkelig effekt. Generelt vil jeg si at dette er en svært risikabel strategi – i alle fall hvis det blir brukt som en begrunnelse for å fortsette med storforbruk og dermed store utslipp fra fossilt brensel. Jeg vil vel også kalle det moralsk tvilsomt, når vi vet hvor mye som står på spill. Det forsøker jeg å forklare, så enkelt og nøkternt som jeg kan. Fakta taler for seg.
Professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip, skriver for nettsida om faglige spørsmål. Han har i mange år arbeidet med forskning og formidling for Cicero Senter for klimaforskning. Var med på initiativet «Besteforeldre krever en ansvarlig klimapolitikk» i 2006.