Et viktig tiltak for å kutte utslipp, er økte avgifter. Det skal lønne seg å handle grønt. Men hvordan hindre at det slår sosialt og geografisk skjevt ut? Det har FIVH sammen med Fagforbundet m.fl. fått laget en rapport om. CO2-avgifter kan bli mer spiselige for flertallet hvis inntektene går til nye klimatiltak, og hvis de som rammes, blir kompensert.
En strategi for omstilling
Rapporten inneholder en spørreundersøkelse som viser at det er stor støtte i befolkningen for en klimapolitikk som legger opp til at vi skal klare målet om 50-55 prosent kutt innen 2030. Videre er det bred støtte for å bruke avgift som et virkemiddel, for å sikre forurenser betaler-prinsippet.
Støtten til avgift øker betydelig når avgiftsinntekten øremerkes. Dette må forstås som at mange av de som er skeptiske til dagens CO2-avgift, snur og blir positive når de vet hva avgiftsinntekten går til, skriver Framtiden i våre hender på sine nettsider.
Et litt overraskende funn er kanskje at en «klimaavgift til fordeling» var mindre foretrukket, selv om denne fordelingen vil gi de med lavest inntekt størst prosentvis støtte. Helst vil folk at avgiften går til å gjennomføre flere klimatiltak, til å kompensere grupper som blir uforholdsmessig ramma, samt omstillingssubsidier for utsatte næringer.
Her ligger nøkkelen til å få med hele landet på det grønne skiftet, og unngå at de med minst fra før skal komme tapende ut, mener forfatterne av rapporten.
Til rapporten: SETT PRIS PÅ KLIMAET – ØKT AKSEPT FOR AVGIFTER SOM VIRKER
