Torsdag og fredag går årets «Broen til framtiden» av stabelen. De fleste deltakere må denne gangen nøye seg med å følge konferansen på nettet. Arrangørene er likevel optimistiske, forteller Linda Parr som har vært med å planlegge bolken om klimarettferdighet. I et samtale med Attac-leder Hege Skarrud får vi vite mer av hva vi har i vente.
Sammen er vi sterkere
– Hege, på fredag skal du lede en sofasamtale om klimarettferdighet. Kan du kort si hva du legger i dette begrepet.
– Jeg ønsker at klimarettferdighet til enhver tid skal forstås i sin bredeste forstand. Nettopp derfor er begrepet klimarettferdighet en beskrivelse av lands rettferdige ansvar for å sikre at vi holder oss under 1,5 graders oppvarming slik at framtidige generasjoners rett til et levelig miljø ivaretas. Dette må gjøres samtidig som natur ivaretas, og klimapolitikken som føres er omfordelende og solidarisk på tvers av landegrenser.
– I sofaen skal du ha med deg to politikere: Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt, og Edel Marie Haukland, leder av KrfU. Hva skal du utfordre dem på?
– Innenfor en spenstig stram tidsramme på 13 minutter hver, får de i oppgave å svare på tre store spørsmål. Nemlig 1) hvordan finansierer vi Norges rettferdige bidrag i klimakampen, 2) hvordan vi sikrer framtidige generasjoners rett til et levelig miljø, og 3) om målet om økonomisk vekst må skrinlegges for å sikre en rettferdig og langsiktig klimapolitikk.
– Tenker at om vi finner løsningen på alle disse spørsmålene, så kan vi kalle dag to en braksuksess!
– Hva er det spesielle med Broen-konferansene som har gått av stabelen siden 2014, og som gjør at så mange vil være med?
– Den samler jo noen miljøer som til vanlig nok ikke har snakka så mye sammen. Det er med og gir økt forståelse for andre miljøers bekymringer og ønsker, og vi øker alle vårt kunnskapsgrunnlag. Det gjør at terskelen for samarbeid også utenfor Broen blir lavere, men gir også Broen en viktig plass og legitimitet som arena for å sikre at vi beveger oss i riktig retning med klima- og naturpolitikken.
– Du har sagt at du gleder deg til årets konferanse. Hva håper du kan komme ut av den?
– Jeg gleder meg jo alltid til Broen! Men spesielt i år er det jo fordi det har vært savnet å møtes til felles kampdugnad. Samt at det jo er valgår i år. Da er det ekstra spennende å legge litt felles strategier og løfte både store og små spørsmål i denne kampen.
– Før du ble leder for Attac Norge, var du leder i Spire. Besteforeldrenes klimaaksjon har samarbeidet med Spire ved flere kampanjer og markeringer. Hvor viktig er samarbeid for å nå fram med budskap om klimarettferdighet?
– Det må jeg først si; at en av mine favorittorganisasjoner å samarbeide med som leder i Spire var helt klart Besteforeldrenes klimaaksjon. Jeg fikk til og med en hatt en gang! Min største drøm det der. Jeg er veldig glad for at jeg som leder i Attac fortsatt får muligheten til å samarbeide med dere.
S- amarbeid er jo ellers viktig av flere grunner. Det gir oss en enormt mye større politisk slagkraft, og vi sprer budskap til flere enn hva kun én organisasjon kan få til alene. Samtidig er det et aspekt ved samarbeidet vi kanskje glemmer noen ganger, og det er jo nettopp det at det gir masse motivasjon internt i organisasjonene at vi står sammen flere i en kamp. Det gir håp, kampvilje og økt kunnskap!
– Du er bare 30, men har vært samfunnsengasjert allerede i en årrekke. Kan du huske når og hvordan engasjementet først ble tent?
– Det må ha vært da jeg var 13 år og Irak-krigen starta. Selv om jeg sykla rundt i Kongsberg og reiv ned sirkusplakater allerede før det. Men det var ikke særlig organisert eller gjennomtenkt. Jeg var litt involvert i Operasjon Dagsverk på videregående, men det var ikke før jeg startet på universitetet at jeg organiserte mitt engasjement litt mer via foreninger.