Vi vet at språk påvirker både handlinger og holdninger. Kan fallende interesse for klimaspørsmål ha å gjøre med måten å formidle, og språkdrakten, spør Kjersti Fløttum i en kronikk i Bergens Tidende. Hun er professor ved Inst. for fremmedspråk ved UiB, og leder et forskningsprosjekt om ungdom og klimaforståelse. Blant de ulike «klimafortellingene» som verserer, trekker hun fram Besteforeldreaksjonen som ett ytterpunkt (etisk alvor), og klimafornekterne som et annet: «Det er lett å fordreie fakta slik at det passer til egne interesser og verdivalg, bl.a. fordi det er usikkert.» Politikerspråket er ofte preget av dobbeltkommunikasjon, mener hun.
