– Urgenda-dommen har sprengt grenser, sa Besteforeldre-leder og pensjonert advokat, Steinar Winther Christensen. – Utfordringen for vår egen Høyesterett blir å vise samme klare tanke og mot som dommerne i den enstemmige avgjørelse fra Nederland. Onsdag kveld deltok han på et møte i Klimahuset, der Urgenda-leder Marjan Minnesma var med og delte sine erfaringer med norske venner.
Tiltak som monner
Nederlands utslipp skal reduseres med minst 25 prosent sammenlignet med 1990-nivået, heter det i dommen fra desember 2019. Høyesterett gjør det klart at et rikt land som Nederland har en særlig forpliktelse til å gjennomføre tilstrekkelige tiltak for å rette seg etter internasjonale avtaler, blant annet Paris-avtalen.
Marjan Minnesma viste i sitt foredrag hva nederlandske myndigheter nå tvinges til å gjennomføre av tiltak – godt hjulpet a miljøorganisasjonene, som har jobbet svært konkret og vist hvordan det kan gjøres – blant annet ved å senke farten på veiene, stenge kullfyrte kraftverk og innføre energisparende tiltak. Det er et spørsmål om vilje først og fremst, sa hun.
Appell ved
Steinar Winther Christensen
Ut fra dagens klimakunnskap vet vi at om vi ikke gjør noe som virkelig monner for å stanse klimagassutslippene, så vil verden pga oppvarmingen av kloden om noen tiår stå overfor klimaforandringer og naturtap som vi knapt kan forestille oss. Våre sivilsamfunn kan stå overfor sammenbrudd.
De som rammes er ikke dagens ledende politikere, eller de som gjør seg rike på å skade kloden, men alle barn, – alle fremtidige generasjoner, våre etterkommere. Skal de få leve gode liv eller må de tåle en rasert klode?
Det politiske system med sine svakheter som kortsiktig økonomisk tenkning og frieri til velgernes svake sider, har spilt fallitt i klimakampen.
Men vi lever i et konstitusjonelt demokrati hvor også domstolene er tillagt makt og plikt til å hegne om rettighetene til nåværende og fremtidige borgere. Politikerne svikter sitt ansvar overfor fremtiden og handler i strid med den lovgivning de selv har vedtatt.
Jeg ser Urgenda-dommen som tegn på noe nytt, at vi er på vei inn i en ny tid hvor politisk retorikk og tomme klimamål-løfter ikke lenger får avgjøre hvordan vår fremtid skal se ut. En snøball har begynt å rulle. Urgenda-dommen bidrar til å sprenge grenser. Dommen gjengir uomtvistede klimafakta. Den er krystallklar i sine resonnementer og tilbakeviser de juridiske motargumenter vi ser mange av i vårt eget klimasøksmål. Dommen bygger på et internasjonalt lovverk som også Norge er tilsluttet og juridisk forpliktet av, – nemlig Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon. I tillegg har vi vår egen mennekerettighetsbestemmelse i Grunnlovens § 112.
Utfordringen for vår Høyesteretts dommere blir å vise samme klare tanke og mot som dommerne i den enstemmige avgjørelse fra Nederland. Det juridiske grunnlag er i hvert fall til stede.
Fra venstre Steinar Winther Christensen, Torkjell Leira (Klimahuset), Gaute Eiterjord (Greenpeace), Ella Marie Hætta Isaksen (NU), Maren Esmark (Naturvernforbundet) og Ingrid Skjoldvær (NU).