Vil endre verden

– Jeg føler meg som gubben i visa til Vidar Sandbeck, som satt i kveldinga og koste seg med skjellinga. Jeg sitter og teller medlemmer – like ivrig opptatt av hver eneste som drypper inn. 18 bare i dag – hvor mange blir det i morra, tro? «Prosjekt 5000» er Steinar Winther Christensens baby. Som leder har han erfart at 100 % frivillighet blir for tungt. – Vi drukner i krav, og forventinger til oss selv, slik det er nå!

Over kneika
«Et være eller ikke være for Besteforeldreaksjonen», har han kalt det. – Jeg vet det høres dramatisk ut når jeg sier det slik. Men poenget er: Det kan ikke fortsette som nå. Organisasjonen er blitt for stor og krevende – og samtidig for liten til å få den statlige driftsstøtte vi så sårt trenger. Det er jo paradoksalt at de under 5000 medlemmer må klare seg selv, mens de store som håver inn midler i form av kontingent, også får statsstøtte. «For den som som haver, han skal gives …»

– Men slik er altså reglene. Så alle som har et hjerte for oss og det vi står for, og ser at Besteforeldrene trengs i klimakampen, – de må forstå at det ikke er nok å «like» oss, – de må bli med og hjelpe oss over kneika. Og de må gjøre det NÅ!

Om vi blir mange nok
Steinar Winther Christensen var advokat i sitt tidligere liv, og ble valgt til styreleder i Besteforeldrenes klimaaksjon på årsmøtet 2018. På det digitale årsmøtet 2020 lot han seg gjenvelge, men bare for ett år til. – Det er en veldig meningsfull oppgave, som jeg har hatt mye glede av. Mine reservasjoner gjelder utelukkende arbeidsmengden. Hvis du hadde sett haugen med eposter som kan ramle inn i løpet av en dag …!

– Og jeg er ikke den eneste. Organisasjonssekretæren er overarbeidet. Økonomien må holdes styr på. Redaktøren av nettsida driver på døgnet rundt. Arbeidet i landsstyret lider under mangelen på et stabilt sekretariat. Å få gjort noe med alt dette betyr ikke bare mindre sårbarhet og større effektivitet, sier Steinar Winther Christensen.

– Framfor alt betyr det at vi som engasjerte eldre i større grad kan bruke kreftene våre på det vi virkelig brenner for.
– Tiden er knapp. Vi må arbeide hardt for å øke bevisstheten om generasjonssviket. Vi må ikke gi politikerne fred! Vi må være enda mer ute i gatene til støtte for barn og unge, med aksjonsformer som appellerer til hjerte og hjerne, og bekjemper vår største fiende: passiviteten og mismotet.
– Vi vil endre verden. Det høres svært ut. Men folkebevegelser har forandret verden før. Det nytter – om vi blir mange nok!