Sidsel Mørck har med sitt livslange miljøengasjement en egen plass i norsk litteratur. Da hun for noen år siden redigerte en dikt-spalte for nettsida vår, trakk hun fram både kjente og mindre kjente diktere. Blant dem var hverdagspoeten tufse, eller Gerd Sætre Færden som var hennes virkelige navn. I dag mer eller mindre glemt, men for femti år siden en populær stemme i blant annet radioen.
SLEMME NORDSJØEN
Følelseskald jævel!
Bare destruktive drifter,
ondskapsfulle, aggressive
Nordsjøen – hvor er tvangs-
trøya og isolatet!
Nordsjøen (pasienten)
roper, men ingen hører:
Jeg tror ikke min natur
egner seg for olje-igler
på stylter.
Kan dere ikke heller tappe
vindkraften min, for den
ble jeg skapt med? Nå gir
fiskestammene meg skylda
for vold og tortur og gift
i maten.
Jeg er ikke slem, roper
Nordsjøen forgjeves. Jeg bare
protesterer mot misbruk og
vold etter feil diagnose!
Ikke akkurat klassisk poesi kanskje, men et petitdikt – som fortsatt er like aktuelt. Det ble skrevet i 1976 – altså for 44 år siden – og sto på Bysiden i Dagbladet, hvor det daglig var små kommentarer i diktform på 60- og 70-tallet.
Forfatteren skrev under pseudonymet tufse, men Gerd Sætre Færden sto bak. Hun var født i 1913, utdannet sosionom, men det var en skarp penn som gjorde henne kjent. I tillegg til sine mange freidige innspill på Bysiden i Dagbladet, var hun en mye brukt radiokåsør i NRK. En periode var hun også medarbeider i programmene Søndagsposten og Spor i ord.
Hun utga tre samlinger med petitdikt: Glad i deg (1965) – Nemlig (1969) – Gullunger (1972) alle sammen med et modig skråblikk på samfunn og makthavere.
Gerd Sætre Færden døde i 1989, og dermed forsvant også en klok hverdagsstemme som snakket til mange.
Diktet var sannelig fremsynt!
Vindkraft til havs, det er jo ‘i vinden’, nå endelig!
Med flytende vindmøller kan vel olje-iglene på stylter slepes vekk og hogges opp.
De kan heller brukes til stålkonstruksjoner der vi trenger dem på land?
Vindkraft til havs er ikkje eit alternativ dessverre. Turbinane vil fortsatt drepe fugl mm. i tillegg så vil installasjonane på havbotn forstyrre livet der. Fisk og sjødyr er svært sensitive i forhold til lyd og vibrasjoner, lyden ber ekstra godt i vatn. Foreks. Havsul1 som er planlagt utanfor kysten her på Sunnmøre vil bli liggande på ei grunne der fisken gyt, og midt i fugletrekket. Havvind som det blir kalt ligg ikkje ut i havet men nær land, det ligg mykje info om dette på nett mm. Les foreksempel kva ornitolog Alf Ottar Folkestad uttaler om dette. Oppfordrer sterkt Besteforeldrens Klimaaksjon m.fleire til å sette seg inn i alle bakdelane med vindkraft både på land og til havs, vindindustri i Norge er ei nasjonal skandale. Eg kan også oppfordre alle til å besøke Frøya og Haramsøya, der vil ein få sjå og høyre om vindindustriens tragiske og øydeleggande virkning på natur og samfunn. For å sei det som det er , ein trur det ikkje før ein får sjå ( og høyre ) det .