De gigantiske støttepakkene til oljeindustrien forteller hvilke mektige allianser som styrer Norge og hvem politikerne i flertallspartiene hører på, skriver kommunikasjonsrådgiver Jan-Henrik Kulberg. Ikke barn og unge, som har demonstrert i gatene utenfor Stortinget, med rop og sang for en kursendring. «Men sånne som meg, som har møter inne på Stortinget med dem som tar avgjørelsene.»
HYSJ, DE VOKSNE SNAKKER
Av Jan-Henrik Kulberg
Senior kommunikasjonsrådgiver
Dette er en viktig melding til deg som er ung, miljøbevisst og bekymret for framtida.
Politikerne hører ikke på deg. De hører på sånne som meg. Kvinner og menn i førti-, femti- og sekstiårene.
Når regjeringspartiene, sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, har vedtatt gigantiske støttepakker til oljeindustrien, er det på grunn av sånne som meg. Kommunikasjonsfolk, lobbyister, næringslivsledere, fagforeningsledere og andre godt betalte voksne, med noen få tiår igjen å leve her på jorda.
Mens dere står og roper utenfor Stortinget med plakater, sang og musikk, har sånne som meg møter inne på Stortinget med dem som tar avgjørelsene. Vi skriver alvorstunge kronikker, danner mektige allianser og vet hvem vi skal snakke med for å bli hørt.
Mens dere avspises med noen minutters besøk av Erna Solberg ute på Eidsvolls plass i regnet, inviterer vi Erna og Jonas til konferanser med god mat og interessante gjester, der vi har tid til å legge fram synet vårt på hvordan Norge bør se ut i framtida.
Du tror at du har verdens beste argument, når du ber om en levelig jord. Sorry. Det slår ikke argumentet vårt om å sikre arbeidsplassene og beholde pengestrømmen inn i statskassen og oljefondet.
Jeg skulle ønske det ikke var sånn. Derfor skrev jeg denne våren brev til Erna Solberg og bad om at regjeringen brukte koronakrisen til en grønn omstart for Norge. I svaret jeg fikk fra to rådgivere i Klima- og miljødepartementet står dette:
«Tiltakene vi gjennomfører i dag blir viktige for Norge sin målsetting om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Vi arbeider derfor hardt hver dag for å bedre og styrke de tiltakene vi har og å finne flere bærekraftige løsninger for framtida.»
Og som vi nå alle vet: Tiltakene de snakker om, er altså noen få milliarder til grønn omstilling, en masse milliarder til fortsatt full fart på norsk olje- og gassproduksjon og en skattepakke som selv byråkratene i Finansdepartementet advarte mot.
Flertallspartiene (som fra nå av burde ha gråsvarte partilogoer i stedet for røde, grønne, gule og blå) hevder det er viktig å beholde arbeidsplassene i oljenæringen, fordi de vil være avgjørende i fornybarsamfunnet. Vel, da burde de koblet den massive støtten til et konkret og tidfestet krav om at næringen faktisk satte i gang med en omstilling, i stedet for å fortsette med det den egentlig må slutte med.
Penger til omstilling er ikke en utopisk grønn fantasi. En slik støtte har også tillitsvalgte i leverandørindustrien bedt om.
Linda Hofstad Helleland fikk kritikk i Høyre da hun luftet ideen om at arbeidsplasser er viktigere enn miljø. Men hun sa det jo bare som det var og alltid har vært, mens resten av regjeringen, Arbeiderpartiet og stortingsflertallet argumenter som en tvilsom bruktbilselger: De få tingene som fungerer snakker de høyt om, mens alle feil og mangler dysses ned.
Neste gang du hører en politiker støtte deg i bekymringen din for klimakrisen: Sjekk hva han eller hun stemte for våren 2020.
(Artikkelen er tidligere trykt i Dagsavisen)
Fint at du forteller det slik det virkelig er! Men det er svært trist. Viktigere enn noen gang for oss i BKA å støtte de unge og alle andre som ønsker endring. Snart valg, folkens!!!