– «ein hardtrakka sti mot stupet»

Med sitt livslange miljøengasjement har Sidsel Mørck en helt egen plass i norsk litteratur. For noen år siden redigerte hun en månedlig dikt-spalte for nettsida vår, der hun trakk fram kjente og mindre kjente diktere, alle med et kritisk blikk på samtida og vår rovdrift på naturen. Alf Haugland var en av dem. – Dikta hans er sosiale i tendensen og inneholder mye ironi, humor og varme, sier Sidsel.

ARV

Eitt
har eg då gitt
etterslekta:

ein hardtrakka sti
mot kanten av
stupet.

ØKOLOGI

Det veks
småbjørk i
skinnegangen
på Numedalsbana

men langsetter
Riksveg 8
dauer ho
ut.

Disse korte diktene er typiske for Alf Hauglands forfatterskap: Presise, skarpe og med en besk humor. Og de er hentet fra antologien MOTGIFT, dikt og tekster om miljø, fra 1989.

Haugland ble født i 1924. Han debuterte sent men godt – den første diktsamlingen kom i 1981 med tittel: «Det er vi som er skyld i inflasjonen» Boka var skrevet på bokmål, men en annen kjent lyriker, Halvor J. Sandsdalen, overtalte ham til å skrive videre på nynorsk. Et godt råd – dette ga Hauglands form enda større kraft.

Selv om han debuterte sent som forfatter i bokform, var han tidlig ute med å formulere seg. Allerede som syvåring sendte han små innlegg til Norsk Barneblad. Og det fortsatte med en lang rekke artikler i dagspressen, ofte under pseudonym, også limericks og tekster i NRK, særlig Otto Nilsens Søndagsposten. Men dette ga ikke nok å leve av, og sitt daglige brød tjente han i NSB, bl.a. som stasjonsmester.

Haugland tok stilling i sine tekster, og han sto godt plassert på den politiske venstresiden. Mange opplevde denne tydeligheten som befriende, og han fikk etter hvert stor anerkjennelse og flere kulturpriser, bl.a. fra Rollag og Nome kommune..

Da Alf Haugland døde i 2012, hadde han 11 diktsamlinger bak seg, den siste med tittel: «Samla dikt og limericks»