Blant de mest populære ressurser på nettsida vår er Hans Martin Seips argumentsamling om klimafornekting, som nå igjen er revidert. Som forsker har Seip valgt å ta debatten, selv om erfaringen er nedslående. – Mange synes uimottakelige for faglige argumenter. Likevel tenker jeg det kan være nyttig å se hva vitenskapen sier – for andre.
Tar plass i det offentlige rom
– Etter å ha fulgt debatten lenge, vil jeg si at noe av det mest påfallende er hvordan de samme tingene blir gjentatt nærmest i det uendelige, uten belegg, sier Seip. – Det blir et slags ‘klippe, klippe’, som den berømte kjerringa i eventyret. Det gjelder ikke minst påstanden om at det ikke er konsensus blant forskerne, og at dette blir underslått i debatten. Faktum er at det er en sjelden grad av enighet blant klimaforskere!
– Men hva tror du driver disse folka? De har jo et veldig engasjement og gir seg aldri …
– Ja, det er påfallende. Fra utlandet og særlig USA vet vi at noen av de ledende skeptikerne blir finansiert av oljeindustrien. Jeg har ikke noe grunnlag for å anta at det gjelder i Norge. Noen har vel bare et ønske om å markere seg, tenker jeg. Det triste er at de tar plass i det offentlige rom, og dermed oppmerksomheten bort fra det vi bør diskutere – hvilke tiltak som er nødvendige for å redusere utslippene raskt nok. Det haster, nemlig!
Vanligere: økonomisk fornektelse
Men fornektingen tar ulike former, sier Seip. Ikke alle er av den enkle typen som benekter vitenskapelige fakta. Mer subtile varianter er blitt vanlige, med bruk særlig av økonomiske argumenter. Det blir for dyrt å stoppe klimaproblemene, som kan håndteres på bedre måter, hevder bl.a. Nobelpris-vinner W.D. Nordhaus. Det hevdes også at kraftige klimatiltak vil forsterke fattigdomsproblemer i verden, at mye har blitt forbedret i senere år, og at miljøaktivister svartmaler situasjonen.
– Disse argumentene ble ivrig diskutert da boka «The Skeptical Environmentalist» av dansken Bjørn Lomborg kom ut i 2001. Anmelderen i Washington Post kalte den det mest betydningsfulle verk om miljøet siden Rachel Carson. The Economist mente den var «en av de viktigste bøkene som er skrevet de siste ti år». Anmelderne i Science og Nature var imidlertid sterkt kritiske. «En mengde dårlig fordøyd materiale med store mangler i valg av eksempler og analyse», skrev Nature.
– Selv skrev jeg sammen med økonom Haakon Vennemo, en omtale i Dagens Næringsliv. Vi var kritiske til de fleste av Lomborgs påstander. Økonomiske beregninger av miljøtiltak har ofte vist seg misvisende. Når det gjelder kostnadene av reduserte utslipp blir oftest positive tilleggseffekter, som bedre luftkvalitet, undervurdert. En talsmenn i Norge for denne retningen de siste åra har vært økonom Øystein Sjølie. Mange ser ut til å kjøpe argumentasjonen, og jeg har derfor ofret påstandene god plass i denne siste versjonen av argumentsamlinga.
Gjengangerne i debatten
Dette er de 10 hovedpåstandene Hans Martin Seip erfarer går igjen fra klimaskeptikere og -fornektere:
Påstand 1: Klimaet har alltid forandret seg.
Påstand 2: Det dreier seg om naturlige variasjoner, drevet av sola.
Påstand 3: Temperaturstigning skyldes ikke mer CO2 i atmosfæren.
Påstand 4: Det er ingen konsensus blant forskerne.
Påstand 5: Klimamodellene er upålitelige.
Påstand 6: Temperaturmålingene er upålitelige.
Påstand 7: Det er blitt mer havis i Antarktis.
Påstand 8: Det har ikke vært noen temperaturøkning siden 1998.
Påstand 9. Klimaendringene er reelle, men de økonomiske konsekvensene er små sammenliknet med konsekvensene av å begrense temperaturstigningen til under 2 grader.
Påstand 10. Redusert energiproduksjon fra fossil brensel vil i særlig grad gå utover fattige land. De trenger slik energi for økt vekst.
Det er tungt å argumentere mot fornektelse. Man bør ikke ha som mål å overbevise fornekteren. Målet bør være å påvirke publikum. Jeg deltar derfor aldri i diskusjoner om klima, der det bare er klimafornektere i panelet og ingen tilskuere.
Klima og grønn omstilling mm. har blitt eit negativt ord pga vindindustriens rasering av norsk urørt natur, den totale overkøyringa av lokal demokratiet, sjølvråderetten og ei arronganse frå våre styresmakter som saknar sidestykke. Ein kan ikkje skille miljø og natur frå kvarandre så kvar har det blitt av naturvernet ?! Det er det som kan redde kloden og klimaet ! Og det er ikkje snakk om klimafornekting det er vel meir snakk om naturvernfornekting ?!
Min erfaring er at det er best å lytte. Ikke bruke masse argumentasjon. Det preller uansett av. Vis respekt for mennesket, de som tror på klimafornekting! Mange av påstandene Hans Martin Seip refererer er riktige, eller har noe riktig ved seg. Bekreft det! Som at trærne tar opp CO2. Eller at energien vi får fra sola er ti-tusen ganger mer enn energien vi får ved å brenne kull og olje. Ved å vise klimafornektere respekt, har vi en ørliten mulighet til å så en liten tvil hos dem, og at de stiller spørsmål tilbake. Da kan langsomt troen deres rakne.
Blant klimarealistene er det ingen klimafornektere. Vi er enige i at klimaet forandrer seg og at vi har en global oppvarming. Teorien om at det skyldes utslipp av CO2 faller på sin egen urimelighet. Det finnes ikke fnugg av bevis for dette. CO2 er gunstig for alt planteliv på jorden og ingen trussel for menneskeheten. Klimavarslerne er for det meste fanatikere som kun godtar opplysninger fra «egen menighet». De ser helt bort fra dokumenterbare påstander fra klimarealistene. Snakk om å ha skylapper !
Hilsen Paul T. Anderson.
I de snart tretti år jeg har diskutert med klimafornektere har jeg stadig fundert på hva som er riktig taktikk. De fleste av mine kolleger innen klimaforskning mener at det er bortkastet tid å diskutere med dem. Det har de nok mye rett i, men klimafornekterne er standhaftige, og hvis de ikke blir motsagt, kan de rekruttere nye tilhengere. Det er jo behagelig å tro at vi ikke har noe klimaproblem. Derfor har jeg nå og da vist at klimafornekterne tar feil på helt vesentlige punkter. Jeg mener det fremgår i innlegget jeg hadde her og i Grunnkurset som snart kommer i en oppdatert utgave: https://www.besteforeldreaksjonen.no/klimaendringer-hvor-sikre-er-vi
For tiden har klimafornekterne ikke så mye innflytelse, men noen FRP-politikere forsøker fortsatt å så tvil om at det er dramatiske klimaendringer. Kanskje er det et større problem at enkelte økonomer sier de er enige i det naturfaglige grunnlaget, men at det blir alt for kostbart å redusere temperaturstigningen til under 2 grader. Det vil være økonomisk bedre å godta en stigning på 3 – 4 grader. Jeg har derfor utvidet avsnittet om økonomi i Grunnkurset.
Paul T Andersons kommentar er kjent taktikk fra det hold, en del påstander fra upålitelige nettsider. Jeg tviler på om han har lest noen faglige publikasjoner om temaet. Nylig tok jeg igjen bryet med å vise at noen av de såkalte dokumenterbare påstandene fra «Klimarealistene» er feil, se innlegget «Pinlig fra professorer»: https://www.besteforeldreaksjonen.no/2020/10/pinlig-fra-professorer Jeg anbefaler han også, uten særlig håp om at rådet blir fulgt, å lese Grunnkurset, der jeg har vært nøye med dokumentasjonen. Men, som Schiller sier: «Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves».
Her er omtale av den første direkte måling av CO2-utslippenes økende strålingspådriv:
https://newscenter.lbl.gov/2015/02/25/co2-greenhouse-effect-increase/
Den vitenskapelige artikkelen om denne forskninga finnes tilgjengelig i sin helhet her:
https://escholarship.org/uc/item/3428v1r6
Tidligere har flere forskerteam direkte målt det økte strålingspådrivet fra klimagassene, første gang i 2004: https://www.researchgate.net/publication/228859866_Radiative_forcing-Measured_at_Earth's_surface-Corroborate_the_increasing_greenhouse_effect
Det er ikke bare klimafornektere som ikke ønsker å forholde seg til ny kunnskap om klima og konsekvensene av global oppvarming. Det vet jeg av egen erfaring.
Tilbake i 2018 utgav jeg en bok «World Climate, Causes, Effects and Solutions» (se http://www.worldclimate.info) hvor jeg utledet formler som viser hvordan økningen av CO2 innhold i atmosfæren på sikt vil påvirke havnivå og global temperatur. Fremtidsutsiktene jeg presenterte i boken, 4 – 6 grader temp stigning og min 25 m havnivåstigning var såpass kontroversielle at ikke bare klimafornektere, men også klimaforskere og media nektet å forholde seg til det.
Den gode nyheten oppi all elendigheten er imidlertid at problemet kan løses. For en kostnad på ca 40 oljefond kan økningen av CO2 innhold i atmosfæren stoppes. For en tilsvarende tilleggskost kan CO2 innholdet på sikt reduseres ned mot nivåer som gjør at vi unngår temperatur og havnivåstigning som vist over. For å klare dette haster det imidlertid å komme i gang. Jo mer CO2 vi slipper ut i atmosfæren, jo mer stiger temperaturen, og jo vanskeligere blir det å reversere utviklingen før alt for mange av verdens tettest befolkede områder blir oversvømt.
De som vil se flere av klimabenekternes argumenter og vitenskapens tilbakevisning av disse kan sjekke Skeptical Science på https://skepticalscience.com/argument.php
Lista teller nå 217 argumenter, og den mest absurde påstanden er kanskje at den globale oppvarmingen skyldes mikrobølgestråling fra satellitter.
Hjertelig takk til Hans Martin Seip for hans iherdige kamp mot dumhet og vrangvilje!