Birgitte Grimstad er en levende legende – mangfoldig visesanger og scenekunstner, med et livslangt engasjement for fred og miljø. Hun har sittet i landsstyret for Besteforeldrenes klimaaksjon, og har alltid stilt opp når hun blir spurt. Så også på Bikuben i Det Norske Teatret torsdag 23. januar, dit mange var kommet til «Lunsj og lyrikk med klimablikk» for å få et gjensyn med den folkekjære artisten.
Birgitte har gledet et stort publikum i Norge og internasjonalt gjennom mange tiår, ved å opptre i flere genrer. Hun kunne fortelle at hun til og med har danset ballett i Operaen – og ballett er kanskje den eneste genre som ikke var med på hennes program i Bikuben denne torsdagen.
Hun åpnet med en engelsk fortelling som munnet ut i en viktig påminnelse: «Everybody blamed somebody because nobody had done what anybody could do.»
Så ble det egne dikt på norsk og engelsk (som hun ikke hadde lest opp offentlig før), ett om den tempererte regnskogen på Vancouver Island, det andre om musikk som kunne overvinne fiendskap da bombene falt i Bagdad i 2003.
En vakker, men trist inuitt-myte fra Alaska fulgte – om ravnen som ved en feiltagelse drepte den vakre sjelen til en hval – «det fine og vakre er skjørt». Men ravnen forvandlet seg til en mann og fikk stor anerkjennelse da han fortalte at det var han som hadde drept hvalen.
Det var et verdensomspennende program, som Birgitte avsluttet med en vise fra «fredsmarsjenes tid»: «Verdens undergang har ingen sang». Kanskje ikke, men klima- og fredssakene har en engasjert og engasjerende sanger som fortsatt vil gjøre sitt for nettopp å forhindre verdens undergang.
