Hvis du tror at klimafornekterne bare er en gjeng stabeiser som nekter å akseptere vitenskapelige fakta, må du tro om igjen. Dette dreier seg om en velorganisert samfunnsfiendtlig desinformasjons-kampanje, finansiert av kull- og oljekapitalen, med noen av verdens mest reaksjonære regimer i ryggen. Og de har drevet med dette lenge, forteller pensjonert universitetslektor Sven Åke Bjørke i Arendal.
«Global Climate Coalition». Det kan høres ut som en miljøorganisasjon, ikke sant? Med dobbeltsidige fargeannonser presenterte de seg i ukeblader over hele verden i mange år. Global Climate Coalition, GCC, ble opprettet i 1989, året etter FNs klimapanel. Oppgaven til GCC var å motarbeide Klimapanelet og tiltak som kunne redusere utslipp av klimagasser. GCC ble en tid den største bedriftsfinansierte organisasjonen i verden, aktiv i klimapolitikken og til stede i alle internasjonale klimaforhandlinger. Bak GCC sto «Big oil” som ExxonMobil, Shell, BP, Chevron, Philips Conoco og Aramco. I tillegg bidro amerikanske bilprodusenter og kullindustrien. GCC var motstander av Kyoto-protokollen og var med og blokkerte godkjenningen i USA. GCC sådde tvil om den vitenskapelige enigheten om klimaendringer og skapte mest mulig kontrovers. GCC ble formelt oppløst i 2001 etter offentlig kritikk og de europeiske oljeselskapene trakk seg.
Gjaldt å stå tvil
På 1970-tallet visste verdens politikere om klimaendringer, at de skyldtes bruk av fossil energi, og at vi måtte avvikle bruken for å unngå farlig global oppvarming. Kull- og oljeselskapene så sine inntekter truet og begynte å finansiere «tenketanker» og PR-byråer for å legge et lokk av fortielse og tvil på forskning og faktainformasjon. Millioner av dollar ble brukt på desinformasjon. Hovedbudskapet var: Så tvil og handlingslammelse! GCC og etterfølgerne deltok flittig på Klimapanelets konferanser for å påvirke den vitenskapelige prosessen og lokke til seg forskere mot god betaling.
Det ble bygget et globalt nettverk av «tvilskremmere». På de store klimakonferansene kunne forhandlingene mellom forskerne om hva som skulle tas med i IPCC-rapportene av og til framstå som en dragkamp mellom seriøse, uavhengige forskere på den ene siden og representanter fra kull- og oljeselskapene på den andre. Fossilsiden prøvde å få inn tvetydige formuleringer i de vitenskapelige tekstene.
Globalt nettverk
Etter 2001 tok Heartland-instituttet og et dusin lignende propagandafabrikker over GCCs rolle for å fortsette produksjonen av desinformasjon. Disse instituttene er finansiert og instruert av verdens rikeste menn, som eierne av Koch-konsernene i USA og direktørene i ExxonMobil. Hovedoppgaven var og er å fjerne statlige og internasjonale regler som begrenser multinasjonale selskaper. Lederne for disse instituttene har tette bånd til høyreekstreme grupper i USA; med olje- og gassprodusenter i Russland, med kongefamilien i Saudi-Arabia, og danner et globalt nettverk av lobbyister for fortsatt bruk av fossil energi. Det var derfor naturlig for den nåværende amerikanske presidenten å legge sine første utenlandsbesøk til Saudi-Arabia og Russland.
Verden bruker nå 100 millioner fat olje hver dag i året. Ett fat olje tilsvarer 159 liter, omtrent et fullt badekar. Til sammen tilsvarer dette 15 milliarder liter olje – hver dag. Vi brenner en tilsvarende mengde kull og gass daglig. Legger vi sammen vårt forbruk av kull, olje og gass – og hugst av regnskog – havner vi på godt over 30 milliarder liter daglige oljeekvivalenter. Billedlig sett betyr det at vi brenner et basseng i olympisk størrelse fylt med olje, eller 300 000 liter i sekundet. Dette representerer langt mer klimagasser enn det slippes ut totalt fra alle vulkaner i verden. Å tro at dette ikke påvirker verdensmiljøet er ikke bare utrolig naivt, det er livsfarlig.
Mektige pengeinteresser
Daglig selges det råolje for over 7 milliarder dollar. Verdien av den daglige omsetningen av raffinerte produkter er astronomisk. Hvem har kontrollen over alle disse pengene? Vi vet at ganske mye går til tyranner i Midt-Østen som ikke kunne bry seg mindre om etikk, miljø eller fremtidige generasjoner. Rundt hundre bedrifter er ansvarlige for 70% av verdens klimagassutslipp.
De store oljeselskapene visste allerede på slutten av 1950-tallet at utslipp fra forbrenning av kull og olje ville føre til global oppvarming, påvirke verdens klima, gi mer ekstremvær og stigende hav. Til tross for denne kunnskapen, har de store oljeselskapene bidratt med millioner av dollar årlig til PR-instituttene som overtok rollen til Global Climate Coalition. De fortsetter å manipulere massemediene og har et globalt nettverk av ekkokamre som gjentar desinformasjon produsert ved Heartland Institute og i Putins «trollfarmer».
De fleste politikere har lenge visst om dette kyniske spillet. Rapporter som «Limits to Growth» i 1972, «Brundtland-rapporten» til FN i 1987 og det store toppmøtet i Rio i 1992 fjernet all rasjonell tvil. Men verdens oljeselskaper har makt. Det ser ut til at enorm, men kortsiktig profitt for en håndfull milliardærer er viktigere enn selve livet. Hvis vi på grunn av kynisk uaktsomhet og illusjons-makeri passerer uopprettelige vippepunkter i naturen, vil dette være det største svik noensinne.
For kilder, se engelsk versjon av artikkelen
