Tørken på Afrikas Horn i 2011 var den verste på flere tiår. I følge FNs beregninger døde i gjennomsnitt 140 barn hver dag. Nå tror britiske forskere at mangelen på lengre perioder med nedbør er en konsekvens av global oppvarming. «Dette er bare begynnelsen», sier klimarådgiver Svein Tveitdal til VG. «Signalene er veldig klare, og egentlig er det ingen som er uenig i at vi allerede er inne i en alvorlig situasjon. Klimaendringene fører til ekstremvær og endringene skjer raskt. Vi er nødt til å gjøre store omprioriteringer på kort tid.» 80 prosent av olje, gass og kull må forbli i bakken, i tillegg må det innføres skatt som gjør fossil energi dyrere, mener han.
De fattigste rammes hardest
Svein er også styreleder for kampanjen Klimavalg 2013, som krever at klimarettferdighet skal gis et konkret innhold i klimapolitikken. Somalia er et av verdens fattigste land og rammes hardt. Hver nordmann slipper årlig ut femti ganger mer enn hver somalier, men merker lite og ingenting. Konkret – hva gjør vi med denne blodige urettferdigheten?
– Det er ikke annet å gjøre enn å erkjenne hva som faktisk skjer, at vi velter byrdene fra vårt overforbruk over på de mest forsvarsløse. På kort sikt har vi et tungt ansvar for å gjøre alt som er mulig når det gjelder nødhjelp. I tillegg må vi hjelpe disse landene med å bygge ut fornybar energi som kommer den brede befolkningen til gode. I dag kommer som regel den energien de bruker fra biomasse som forvaltes på en ikke bærekraftig måte, samt svært dyr fossil energi fra sterkt forurensende aggregater. På lengre sikt er det ingen annen løsning enn at rike land som Norge må kutte sine utslipp dramatisk. Det som skjer fra norske myndigheters side er på langt nær tilstrekkelig.
Norge kan gjøre mye mer
Men det betyr jo så lite fra eller til hva Norge gjør, hevdes det. Klimaproblemet er globalt, og om vi kuttet alle våre utslipp i dag, ville det knapt merkes.
– Alle utslipp er lokale så dette er et moralsk tvilsomt synspunkt, som heldigvis heller ikke deles av det norske folk. Flere meningsmålinger viser at et flertall av oss mener vi bør gjennomføre ambisiøse klima. Det er dette flertallet Klimavalg 2013 søker å mobilisere. Jeg har også lyst å minne om at vi gjennom eksport av olje og gass faktisk bidrar til to prosent av verdens klimagassutslipp. Kanskje ikke så lite likevel, fra et land med under en promille av jordas befolkning.
Nevn de tre tiltakene som du mener vil ha mest størst betydning på litt sikt, og som Norge ensidig kan gjennomføre – uten å vente på andre land eller en internasjonalt forpliktende avtale.
– Da vil jeg peke på følgende:
1. Skjerpe norske klimamål og redusere utslippene med 40 % innen 2020 i forhold til 1990. Det er anbefalingen til FNs klimapanel for rike land, om vi skal ha en rimelig mulighet for å begrense den globale oppvarmingen til to grader.
2. Redusere tempoet i norsk oljeutvinning. En god del av verdens drivverdige oljeresuusrser må forbli i bakken for at oppvarmingen begrenses til to grader. Norge må selvsagt også bidra her.
3. Øke hjelpen til fattige land for at de skal få tilgang på fornybar energi som er nødvendig for bekjempelse av fattigdom. Noe av dette kan gjøres gjennom lønnsomme investeringer fra for eksempel pensjonsfondet. Norfund, Statens investeringsfond for æringsvirksomhet i utviklingsland, har vist at dette er fullt mulig.