Besteforeldreaksjonens medlemmer er glad i jernbanen. Og da nestleder og togentusiast Finn Bjørnar Lund på vårparten skrev om mulighetene for – og gleden ved – å reise på ferie med tog, var responsen stor. Han har gjennom livet tilbrakt mange timer på skinner rundt om i Europa. For oss eldre finnes ingen bedre reisemåte, sier han. Selv om det kan kreve vel mye egeninnsats å komme i gang.
Billettbestilling
I Norge kan det virke som alt legges til rette for fly som reisemåte. Ingen i hele Europa er mer i lufta enn nordmenn. Det er en skam, mener Finn Bjørnar Lund, som ønsker seg mer svensk flyskam også i Norge. – Her hos oss er togreiser utenlands nærmest innhyllet i slør av hemmelighet. Vi snakker om miljø og klima, men det er lite informasjon og markedsføring av den uten sammenligning mest miljøvennlige og hyggelige reisemåten!
Å ordne med internasjonale togbilletter er blitt en noe enklere med det nye billettselskapet Entur. De hjelper med informasjon og veiledning, selv om det fortsatt mangler mye.
Deutsche Bahn har god service, og syr sammen togreiser for deg på tvers av landegrenser. Jeg vet også at noen har god erfaring med det spesialiserte jernbane-reisebyåret Bahnagentur Schöneberg.
Dessuten har Naturvernforbundet en nyttig side som gir flere råd hvis du ønsker å unngå å reise med fly.
KLIMAFAKTA: Per personkilometer på strekningen Oslo – Bergen har fly 212 ganger høyere utslipp av klimagasser enn tog. Kilde: Transportøkonomisk institutt Det er beregnet at de årlige utslippene fra norsk flytransport, inkl. utenlandsreiser, kan utgjøre så mye som 8 mill tonn CO2, tilsv. 15 prosent av offisielle norske utslipp i dag. Kilde: Framtiden i våre hender
Møte med mennesker
Å reise med tog er som å være i en fortelling, sier Finn Bjørnar. Med miljøopplevelser, drømmer og forestillinger. Man spiser, sover og møter andre mennesker, nye mennesker. På tog gjennom Tyskland for 30 år siden satt jeg en gang i en kupé med seks andre, hver med sin historie som de la ut om. Det ble fortellinger og samtaler jeg aldri glemmer:
– En godt voksen svensk dame fra Nyköping som med fryd og forventning fortalte om den spesielle snapsen og skinken hun medbragte (ulovlig) til sin venn, politimesteren i byen.
– To norske tenåringsjenter hadde fått nok av spenning og farer i Sør-Europa, og var nå svært lettet over endelig å sitte på toget på vei til mor og far i Norge!
– En «typisk» middelaldrende nordmann la ut i det vide og brede om Øst-Tysklands innpåslitne mistenkeliggjøring og kontroller.
– Flere av oss kastet blikket på en ung svensk lærer med bandasje rundt hodet. Da hennes tur kom fortalte hun at hun var forsøkt slått ned og voldtatt under sin ferie i Romania, men hadde greidd å rive seg løs. Hun mistet ryggsekken. Sammen med politiet spanet de og fant fyren – med sekken! Nå var hun mest av alt redd for hva hennes mor ville si.
– Rett overfor meg satt en taus, mørkøyd, senet kvinne med blikket bortvendt. Da det var hennes tur til å fortelle, nølte hun. Så kom det på gebrokkent svensk at hun var en nylig pensjonert assyrisk (kristen) yrkesoffiser på vei til sin gode venninne i Haparanda der hun ønsket å være som pensjonist, langt borte fra vonde krigsopplevelser i Syria og Libanon.
God togreise i Europa!
Finn Bjørnar Lund ønsker alle en god reise – uten flyskam! En hyggelig måte å starte reisen med ferge til Kiel. Du kan sove deg fram til Kiel fra Oslo eller Göteborg og ta tog videre via Hamburg til f.eks. Paris, Berlin, Wien eller andre store eller små steder i Europa.
– Så snart man er kommet til kontinentet åpner det seg et stort antall reisemuligheter, gode opplevelser og ofte utmerket komfort. Stasjonsbygninger, bruer, byer og landskap er fascinerende å oppleve. Og matjessilda på stasjonen i Hamburg er bedre enn på norske restauranter! Det er bare synd at selskapene nå reduserer nattog-tilbudet. For få år siden reiste vi i en utmerket sovekupé inkl. frokost for to fra Paris til Hamburg, pluss regiontog til Kiel for under 950 kroner.
Der det ikke går nattog, kan man reise rimelig med interrail-billetter uansett alder! Høyhastighetstogene, f.eks. fransk TGV, er egne selskaper, som ofte har gunstige priser på reiser utenom sesonger.
Jernbaneeventyret Korsika
«Og togene gikk fra vest til øst og fra øst til vest ..», skriver den russiske forfatteren Tsjingiz Ajtmatov i boka Og dagen varer lenger enn et århundre. Som effektive nettverk knytter jernbanene sammen stasjoner, byer, land og kulturer i sin egen puls. De både er, og symboliserer, samfunns livsstrømmer og rytmer.
Selv lever vi lenge på turen for noen år siden gjennom Tyskland til Paris og Aix-en-Provence (med lyntog tok det noen formiddagstimer nesten til Middelhavet).
Tidligere hadde vi tatt en liknende tur med ferge over til Korsika som ga mulighet til en helt spesiell togopplevelse. Øya viser fram en miniatyrversjon av toget som bindeledd og livsnerve, og det i et samfunn der enorme naturhindringer i form av fjell (flere er høgre enn Galdhøpiggen), djupe daler, elver og brattlende som deler opp øya. I like stor grad har klaner, vendettaer og lokalsamfunn bidratt til splittelser, problemer som ikke engang Napoleon mestret (han kom som kjent derfra). Men bare et halvt hundreår etter hans død var planene om å bygge jernbane på den fysisk og sosialt uregjerlige utkanten i Middelhavet mellom Cote d’Azur og Sardinia i gang. Det skjedde bokstavelig talt med hakke, spade og vel også litt sprengstoff.
Fra 1896 kunne korsikanerne ta togturer. I dag binder den særegne smalsporete jernbanen det tidligere familieklansamfunnet sammen, og gir også turister sjeldne reiseopplevelser. Noen kaller toget for TGV, men det er ikke forkortelse for det franske lyntoget (Train Grande Vitesse). På Korsika står V for «vibration»! Nostalgikere vil kanskje beklage at vibrasjonene på togene nå var betraktelig dempet i de nye vognene. Togene der har en forunderlig mye større bredde enn skinnene. Meg bekjent har togene likevel ikke veltet på sine smale spor til tross for alle svingene.
De gammelmodige togskinnene på Korsika peker nese til alle bakstreverske økonomer og «eksperter» som påstår at tog ikke er hensiktsmessig i grisgrendte fjelland som Norge. Ajtmatovs tog gikk gjennom det gamle Sovjetunionen til Beijing. Opplevelser på den transsibirske jernbanen kan aldri erstattes av fly. Men i Norge fortsetter vi med den ensidige satsingen på det forurensende, støyende og stressende framkomstmidlet som holder oss på god avstand fra samfunn og natur som omgir oss. Hva om 50 år?
Togvisjon Norge 2059?
Vi kan la oss imponere over framsynte korsikanere på 1800-tallet, og over dem som bygde bane til Eidsvoll, og seinere både Bergensbanen og Dovrebanen og mer til. Når nordmenn ser seg tilbake i 2059, rister de kanskje på hodet over hvor kort Norge var kommet for 50 år siden.
Men, heldigvis, nå – i 2059 – er alt på plass: Tog gjennom hele Norge, og med forbindelser i nord til Sverige, Finland og Russland. Gods og mennesker fraktes til og fra ressursrike nordområder. Lyntog har tatt over transportbehovet fra fly i store deler av Norge. Økonomenes korte tidshorisonter og inntjeningskrav, som nesten hadde fått store deler av samfunnsutviklingen til å stoppe opp, druknet i sin egen perspektivløshet!
Takk! Dette var sannelig informativt.
Da jeg var ung kunne jeg ta nattoget Oslo-København. Sov godt i køyesenga.
Da jeg sist reiste med tog til København var det endringer. Måtte ta dagtog, med skifte i Gøteborg. Der var det et annet (privat?) selskap som drev oss videre. Men honnørrabatten hadde de fjernet!
Reiste for 6 dager siden Oslo-Kristiansand. Buss til Kongsberg men tog derfra. Kommer akkurat fra tilbakereisen Kristiansand -Oslo. Der var det 5-6 bytter tog-buss-tog-buss-tog-buss. Mye pga arbeid med togskinnene.
Det var slitsomt. Men jeg syntes mer synd på mødre med 2-3 barn og mye bagasje. Tenkte på det en venn av meg hadde sagt om oppdelingen av NSB/VY i ulike selskap (private?). Han trodde vedikehold av skinner var i et eget (privat?) selskap.
PåP2 i dag hørte jeg i nyhetene at vi kan vente oss mye mer av slike togskinnereparajoner.
Er det noen som kan si litt mer om dette?
Høyre-partiene er jo så opptatt av å privatisere mest mulig. Tror de rødgrønne er gladere i å lage bedre togtilbud enn de blåblå. Hilsen Tone
Takk for artikkelen, og fint at det trekkes fram hvor viktig det er å holde seg på landjorda for klimaets skyld. Det må satses mer på tog, men for mange går den internasjonale utviklingen ofte i feil retning, og dette må rettes på dersom jernbanen skal utkonkurrere flytrafikken. Skal jeg for eksempel til Norge fra der jeg bor i England med tog må jeg bytte tog minst seks ganger (selv med høyhastighetsbane under den engelske kanal), i London, Brussel, Køln, Hamburg, København og Gøteborg. Jeg må også legge inn ekstra tid til usikre forbindelser. Fordi det ikke går internasjonale nattog lenger i nord-Europa, må jeg også overnatte på hotell på veien. Reisen London til Oslo tar da 38 timer og koster ca. 3 ganger så mye som med fly. På åttitallet tok samme reise 2 timer mindre. Såkalt «båttog» fra London til Harwich: fra ferjehavna i Nederland gikk det både dag og nattog direkte til København, og derfra korresponderende direktetog til Oslo: kanskje slitsomt og sakte, men rimelig og forutsigbart. Mitt foreløpige kompromiss er tog en vei, fly tilbake, noe jeg liker dårlig. Siden 2010 har det forresten ikke gått båter på Nordsjøen mellom Storbritannia og Skandinavia.
EU er midt oppi en konkurranse- og privatiseringsrunde, noe som risikerer at det internasjonale jernbanenettverket splittes opp. Akkurat dette er et klimaproblem som EØS må sette på dagsordenen.
Fint å reise med tog. I sommer dro jeg først med tog til Trondheim, så nordlandsbanen til Steinkjer, der jeg var på musikkfestival og etter noen dager videre til Mo i Rana, interessant sted med industriutvikling kombinert med turterreng. Dro tilbake samme vei etter noen dager med et lite opphold i Trondheim. Jeg er ikke ferdig med nordlandsbanen, neste gang må det bli Bodø. Jeg har ikke brukt nattog, som er veldig dyrt for enslige. Skulle ønske meg vogne med 4 køyer, der man bare betalte for en køyeplass. Slik var det i gamle dager på nattoget fra København til Oslo.