Anne Bjørkli fra Balsfjord – forfatter, kontordame og bestemor, i følge seg selv – skriver bøker for barn og unge, ofte med alvorlige tema. Da hun for litt siden meldte seg inn i Besteforeldreaksjonen, sendte hun oss et dikt i sinne og fortvilelse over jordas naturrikdommer som blir ødelagt. Mange kjente seg igjen og likte det de fikk lese. «Vakkert i all sin gru», skrev skuespiller Kine Hellebust i en kommentar.
Mammons skygge
Et landskap med regnskog, der sola holder seg i toppene
En gorillaflokk beiter i skogbunnen
Hannen, med grå rygg og framskutt brystkasse
Full av testosteron
hans autoritære ro er
flokkens trygghet
ingen vil opponere
Men Mammons skygge har allerede falt
over regnskogen
uten at flokken vet det
for freden er ikke ekte
livet er fullt av skyggesider
grådigheten
kjenner ingen grenser
Ingen nåde
Fra gruvene velter skyggene fram
de heter Kobolt, Nikkel, Kobber, Uran og hvem bryr seg
om unger svarte som sot
med livet som innsats og
rennende slaveøyne jobber de
fra soloppgang til solnedgang
får livene ødelagt
og Mammon fryder seg
Hvem bryr seg om fisken i Repparfjord og Førdefjord
som dør av giftig gruveslam
Enn ørna
som seiler vidt over landskapet
Har noen spurt om hennes mening?
Hvem bryr seg
om fjordene står fulle av mærder
og dritt
Til helvete med villaksen
Hvem bryr seg om reinen og dens vandringer
fra innland til kyst og tilbake
vandringer i et fritt landskap
ei lang historie
en stolt kultur
uten mer enn nødvendig tanke på Mammon
Hvem bryr seg om sånt
Og hvem bryr seg om øyene ved kysten
hva har Mammon med dem å gjøre
Hvem bryr seg om gamlingene
nekter de å flytte
til Mammons paradis
Så la dem hente posten sin sjøl
For Mammon kaster sine
lange skygger
over regnskog, fjorder, unger, ørner og rein
Men slipper sol til
over skatteparadis, plastposeøyer i verdenshavene
gruveselskap og fandens oldefar
Sterkt. Og dessverre så alt for sant!