Det var en av Det norske teatrets egne som avsluttet årets «Lunsj og lyrikk med klimablikk» fredag 25. januar. Etter mange år på teateret gikk Sigve Bøe av med pensjon i fjor, like før han opptrådte på lunsj og lyrikk med et engasjert innlegg og sang. Han kom tilbake i år – og innledet ved å minne oss om at vi alle har en «begrenset oppholdstillatelse» her på jorden.
Dyrearter har også en begrenset oppholdstillatelse, men man regner med at deres har lengere gyldighet enn enkeltindividenes. Sigve Bøe leste fra Dag Hessens forord til Den sjette utryddelsen av Elizabeth Kolbert (2015). Fem ganger tidligere har mange arter blitt utryddet over forholdsvis kort tid (noen tusen år). I ett tilfelle ble dinosaurene utryddet, og da ble det mulig for pattedyr (inkl. oss) å dominere kloden. Og nå mener mange at en sjette utryddelse er i gang, hurtigere enn de andre. Før var vi mennesker små og sårbare og naturen uendelig. Slik er det ikke lenger. Vi er ansvarlige for utryddelsen av mange arter, og jordkloden og vi er «på vei ned i en dal som kan vise seg land og mørk. Er vi vår egen verste fiende?»
Med denne bakgrunn sang Sigve Bøe tre sanger, akkompagnert av Per Myrstad Kringen på klaver: en russisk vise, «Så lang ei strand» av Mikis Theodorakis og Edith Piafs «Hymne à l’amour». Sigve Bøe ser for seg at Piafs sang synges av et elskende par som er alene på jordkloden. Men selv om jordkloden går under – den blå himmel kollapser og jorden gir etter – vil de ha hverandre i all evighet.
«Kom skap ei verd å leva i
no gjeld det kvar og ein
sitt eige liv.»
-Mikis Theodorakis.
Lederen for BKAs oslolag Linda Parr takket Sigve Bø og Per Kringen, og overrakte Erik Dammanns klassiker Fremtiden i våre hender, som nå er gjenopptrykt.
Hver dag har komiteen for Lunsj og Lyrikk med klimablikk sittet ved et bord med informasjonsmateriale om BKA og et ark der nye kan melde seg inn. Fra venstre: Bjørg Eli Rinnan, Linda Parr og Unn Nilsen.