Mange reagerer på at klimaproblemene blir borte i valgkampen. Hvis du vil gjøre noe med det, kan du nå melde deg inn i KlimaKravet – et eget manntall for velgere som vil si fra om at fra nå av vil kun de partiene som prioriterer klimaet først, kjempe om stemmene våre. Et parti oppfyller KlimaKravet ved at det uforbeholdent forplikter seg på FNs klimamål, og presenterer en plan for hvordan Norge skal nå disse målene. «Da regner vi partiet som ansvarlig og aktuelt å stemme på», sier en av initiativtakerne, Frode Fanebust. Han mener at Klimavalg 2013 og KlimaKravet er «som hånd i hanske».
Omstillingsevnen finnes
Frode Fanebust er forfatter av boka Selvbedraget – Norge og klimakrisen (Pax forlag 2010). Der har han ikke mye godt å si om norsk klimapolitikk. I stedet for å ta tak i problemene forsøker vi å kjøpe oss fri ved hjelp av klimakvoter og «grønne investeringer» i fattige land.
Likevel mener du altså at den politiske evne finnes, hvis bare velgerne sier tydelig nok fra?
– Helt klart! Vi har jo sett at noen tviler på demokratiets evne til å takle store kriser. Men slik går det ikke an å tenke. Vi har kanskje ikke så mange gode norske eksempler, men husk hvordan England og USA under 2. verdenskrig la om hele sin økonomi og produksjonsliv. Det var en bragd og illustrerer hvilken fantastisk omstillingsevne som kan ligge i også demokratiet når det føler seg tilstrekkelig truet.
Klimaforliket som sovepute
Partiene på Stortinget har inngått et klimaforlik – er ikke det godt nok, mener du?
– Ikke på langt nær! For det første fordi man fusker ved å beregne ut fra hva man tror fremtidige utslipp ville vært uten tiltak, i stedet for å ta utgangspunkt i utslippene i 1990, slik FNs klimapanel gjør. På den måten kan man snakke om 30 prosent reduksjon frem mot 2020, tilsynelatende i pakt med FN-målene, når det egentlig er snakk om en ambisjon på rundt 12 prosent. For det andre er det åpenbart at man i altfor stor grad planlegger å kjøpe seg fri i kvotemarkedet. Det er et marked som viste seg ineffektivt allerede før det kollapset.
– Klimaforliket er en god sovepute for Stortinget, hvor det enkelte partis ansvar pulveriseres av felles gode intensjoner. Dermed blir man fristilt til å søke mer kortsiktig politisk gevinst gjennom andre saker.
Tøffe krav til politikerne
Hvordan kan KlimaKravet være til nytte i denne situasjonen, mener du?
KlimaKravet er en todelt løsning. For det første er det et velgermanntall, hvor hver og en som melder seg inn sier at kun partier som fører en ansvarlig klimapolitikk er med og konkurrerer om vår stemme. For det andre er det en plattform hvor de politiske partiene bekrefter sin forpliktelse overfor FNs klimamål, det såkalte togradersmålet, og legger frem en konkret plan for hvordan de vil oppnå disse målene.
– Kravet er ganske tøft, men vi vil vise at det er stemmer å vinne. I klimabevegelsen er vi mange som er flinke til å kreve av politikerne. Men hvor mange har du sett som også har en gulrot å lokke med?
Hvordan har responsen vært så langt, synes du?
– Vi er jo bare så vidt i gang, og er foreløpig fornøyde med at det tekniske fungerer. Nå har vi en stor jobb å gjøre fremover mot valget for å gjøre KlimaKravet kjent, og ikke minst at klimavenner skal forstå hva denne nye ideen går ut på. Vi vet jo hva som skjer når en snøball begynner å rulle…
Et personlig engasjement
Hva har dere tenkt om forholdet til kampanjen Klimavalg 2013?
– Det synes vi er et glimrende initiativ! Ikke minst er det imponerende at man har klart å samle så mange, og så forskjellige, organisasjoner bak en rekke konkrete krav. I tillegg er det overordnede kravet akkurat det samme: La FNs klimamål bli styrende for den norske klimapolitikken!
– Slik jeg ser det, er Klimavalg 2013 og KlimaKravet som hånd i hanske. Det ene er et initiativ med organisasjoner som deltakere, det andre en individuell og personlig måte å stadfeste engasjementet på. Ser vi tilbake på de bevegelsene som virkelig har fått til endringer i det norske samfunnet – bondebevegelsen, arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen – har det alltid skjedd gjennom et samspill mellom organisasjoner og enkeltmennesker. Nå er det på tide at også klimabevegelsen setter velgermakt bak sine krav!