Ved to graders global oppvarming kan farlige vippepunkter passeres slik at videre temperaturstigning ikke blir mulig å forhindre. Konsekvensene kan bli en irreversibel utvikling med dramatiske og uforutsigbare skader, skriver de to veteranene i Besteforeldreaksjonen, Gunnar Kvåle og Hans Martin Seip, i magasinet Energi og Klima. «Uten politisk vilje til sterk regulering av produksjon og bruk av fossile brennstoff, synes en slik utvikling umulig å unngå.»
Hvorfor en grense på 1,5 til 2 grader?
Det er mange grunner til at det i diskusjonen før og under klimatoppmøtet i Paris var viktig å slå fast at den globale oppvarmingen måtte begrenses til «godt under 2 grader». En slik temperaturstigning kan utløse forskjellige tilbakekoblings-mekanismer. Disse kan føre til en videre oppvarming på mange grader, selv om alle menneskeskapte klimagassutslipp ikke overskrider karbonbudsjettet for direkte drivhuseffekt på to grader.
En slik oppvarming kan blant annet føre til nedsmelting av innlandsisen på Grønland og Vest-Antarktis. I Arktis observeres vedvarende og økende issmelting rundt Nordpolen, økende temperatur i havet og en begynnende smelting av permafrosten. Videre oppvarming kan medføre at store mengder metan frigjøres fra metanhydrater lagret i tundraen og på havbunnen i nord, selv om det fortsatt er usikkert hvor vippepunktet ligger.
Av og til blir det i klimadebatten sagt at «hvis vi ikke makter å holde global oppvarming under to grader, er tre grader i alle fall bedre enn fire-fem grader». Slike utsagn underkommuniserer viktigheten av å begrense global oppvarming og at selv en økning på to grader vil gi dramatiske endringer. Formuleringene kan føre til at politikere, andre beslutningstakere og folk flest ikke forstår hvor kritisk situasjonen er.