I regjeringsplattformen som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har lagt fram, heter det at de vil «følge opptrappingsplanen for biodrivstoff for å nå målene for utslippskutt i transportsektoren». Målet skal være 40 prosent innblanding innen 2030. Men satsingen på biodrivstoff har møtt sterk kritikk de siste årene, både i Norge og internasjonalt. Mange mener det vil øke snarere enn redusere utslippene. I tillegg kommer arealkonflikter som kan bli store.
Motforestillinger på alvor
Biodrivstoffet som i dag brukes i Norge er for det meste laget av raps, eller også av sukkerroer eller soya. Ingen kan garantere at vi ikke putter mat eller regnskog på tanken. Planen er derfor å gå over til biodrivstoff med vår egen skog som råstoff. – Det høres umiddelbart riktigere ut. Men hvor klimavennlig er det egentlig? spør fire medlemmer av Besteforeldreaksjonen, som for et år siden skrev en artikkel om dette i nettmagasinet Energi og Klima.
Beregninger som er gjort og som tar med reduksjon i biomasse og dermed reduksjon i skogens evne til å fange og lagre karbon, viser at det kan ta mange tiår før biodrivstoff med saktevoksende nordisk skog som råstoff, gir netto klimagevinst. «Bruk av skog til energiformål, dersom det innebærer økt avvirkning, gir i et 90-årsperspektiv større bidrag til global oppvarming enn tilsvarende bruk av fossile brensler.» (Analyse av klimagassutslipp fra utnyttelse av skog til energiformål. NVE, 2015)
Internasjonal skepsis
Fra artikkel i The Guardian, 31 des. 2017: «Using biomass instead of fossil fuels may not be the answer to averting global warming.”
«Politikken for å begrense klimaendringer ved å øke bruken av biomasse bygger på kritiske feil som faktisk kan gjøre vondt verre og skade forsøk på å avverge farlige nivåer av global oppvarming i fremtiden. Det er den klare oppfatningen til en av Storbritannias fremste klimaeksperter, professor John Beddington. – Brenning av tre for å produsere elektrisitet er en relativt ineffektiv prosess. Det frigjør fire ganger så mye karbon til atmosfæren som forbrenning av naturgass, og en og en halv ganger så mye som kull. I tillegg brukes energi til høsting og transport, og det vil legge beslag på store landområder for produksjon av all den skogen som må til. Dette vil også har store miljøkonsekvenser for en verden der det snart bor 10 milliarder mennesker som vil trenge hver eneste bit av produktivt land til dyrking av mat.»
