Det som er blitt tydelig, er at vi som saksøkere og motparten vår nærmest lever i to forskjellige virkeligheter. Det gjelder både forståelsen av Grunnlovens betydning og av norsk klimapolitikk, sier leder i Besteforeldreaksjonen, Steinar Høiback, etter å ha fulgt klimarettssaken gjennom en hel uke fra tilhørerbenken i Oslo tingrett. Han er fornøyd med at saken har fått såpass bred dekning i media – og at organisasjonen har fått mange nye medlemmer i det siste.
Klimamotsetningene dokumentert
Alle som har fulgt med skjønner jo at dette er en krevende sak – ikke minst for dommeren som skal avgjøre det hele. Men selv har jeg faktisk en god magefølelse, sier Steinar Høiback.– Rettssaken har i alle fall vist hvor viktig det har vært å diskutere Grunnlovens miljøparagraf. Jeg er også svært fornøyd med at vi har fått dokumentert hvor utilstrekkelig norsk klimapolitikk er. Våre politikere prøver hele tiden å kamuflere den veldige motsetning mellom norsk oljevirksomhet og internasjonale klimaforpliktelser gjennom blant annet Parisavtalen. Det nytter ikke.
I tillegg til at Norges klimagassutslipp vil øke, er det vist at staten kan komme til å tape og ikke tjene penger på framtidig oljeutvinning i Barentshavet. – Det er overraskende at man tar så lett på akkurat dette, sier Steinar, og siterer det han mener må være et av de mest minneverdige utsagn fra regjeringsadvokaten under rettssaken: «Staten legger til grunn at det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt også er samfunnsøkonomisk lønnsomt.»
Ansvarsfraskrivelse
Siste dag i retten gikk advokat Cathrine Hambro hardt ut mot staten og strategien med å dele opp fakta og komplekse sammenhenger i små biter. Da mister man det store bildet. – Dette er en illegitim pulverisering og en ansvarsfraskrivelse, sa hun.
Her synes jeg hun treffer spikeren på hodet, sier Steinar. – Regjeringen og regjeringsadvokatens standpunkt er at Norge reddes av kvotesystemet og at alt er i sin skjønneste orden så lenge vi kjøper tilstrekkelige mengder klimakvoter. Dokumentasjonen på at kvotesystemet ikke virker etter hensikten, gjør ikke noe inntrykk. Det viktigste er at alt ser bra ut på papiret. Det ser vi også når det hevdes at Grunnlovens § 112 blir fullt ut etterlevd gjennom petroleumlovsforskriftene. At både norske og globale utslipp i virkeligheten går opp og ikke ned, gjør liksom ikke noe inntrykk. Men jeg tror det gjør et visst inntrykk på mange som har fulgt med i den gode og grundige dekningen som klimarettssaken har fått i media.
Generasjonsløftet
Høiback understreker at Besteforeldreaksjonen har blitt med på dette søksmålet for å løfte fram den etiske side ved saken like mye som den juridiske. – Det er et samvittighetsspørsmål. Vi må være solidariske med barn og unge, og med dem som ikke er født ennå. Vi kan ikke etterlate oss en verden der det går mot en global oppvarming på 3 grader og mer. Det er ikke bare en økologisk katastrofe, men en moralsk katastrofe for de generasjonene som har skapt problemene, uten å gjøre alt som står i vår makt for å finne en holdbar løsning. Da må politikken i en helt annen grad enn i dag være forskningsbasert slik at vi er sikre på tilstrekkelig klimaeffekt.
Lederen i Besteforeldrenes klimaaksjon legger til at han helst ville hatt et lite barn med i rettssalen i Oslo tingrett – som hadde ropt til regjeringsadvokaten – «Du har ingen klær på selv om du selv påstår at dressen din er siste mote!»