For å hindre en farlig global oppvarming er det tvingende nødvendig at verden frigjør seg fra avhengigheten av fossile energikilder som kull, olje og gass. Men det er også viktig å ta innover seg at de fornybare ressursene er begrenset, sier Anders Skonhoft, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og en ivrig miljødebattant. Like urovekkende som klimautslippene våre, er den globale overutnyttelsen av jord, skog og vann, mener han.
Grenser for vekst-debatten
For mer enn 40 år siden kom boka «Limits to Growth», eller «Vekstens grenser», som boka ble hetende på norsk. Den satte mye av dagsordenen for miljødebatten utover i 1970-, 80- og 90-årene, og delte mange av synspunktene miljøbevegelsen hadde: Fortsatt økonomisk vekst og befolkningsøkning ville utpine jordas ressursgrunnlag og føre til at de ikke-fornybare naturressursene blir uttømt.
Det viktige med boka, var at den gjorde oss mer oppmerksom på at det finnes grenser for «utvikling og vekst», sier Skonhoft. Samtidig var den påfallende taus når det gjaldt bruken av fornybare naturressurser som skog, fisk og biodiversitet. – Problemet i dag er ikke mangel på ikke-fornybare ressurser som olje og mineraler. Dette har markedet og prismekanismen stort sett klart å ordne opp i. Det er naturressursene som fornyer seg selv, kostnadsfritt, som i dag er mest truet, – og selvfølgelig klimaproblemet. Lufta er også en fornybar ressurs!
Fornybart under press
Trusselen mot de fornybare naturressursene dreier seg om avskoging og jorddegradering, at det er en tiltakende knapphet på vann mange steder, at arter forsvinner og biodiversiteten reduseres. Naturressurser som normalt fornyer seg ved naturlig tilvekst, gjør det ikke lenger.
Fangsten av villfisk er for eksempel på samme nivå i dag som i 1990, på tross av en langt høyere fangstkapasitet, og over 30 prosent av verdens fiskebestander er sterkt overfisket. Et stort bortfall av arter og tap av biodiversitet har også blitt rapportert, og kanskje 0,01 – 0,1 prosent av alle verdens arter forsvinner hvert år.
– Faren er at presset mot de biologiske ressursene vil forsterkes med intensivert jakt på fornybar energi til erstatning for kull, olje og gass, sier Skonhoft. – En slik overgang er nødvendig. Men hvis vi ikke samtidig greier å redusere energibruken, kan resultatet bli veldig problematisk: mer vannkraft som legger våre siste intakte vassdrag i rør, vindkraftverk som industrialiserer stadig større deler av kystlandskapet, osv.
Ikke bærekraftig vekst
Jeg er redd vi kan vi få oss noen stygge overraskelser, selv om energiproduksjonen er fornybar, sier Skonhoft. Jeg kan for eksempel ikke se for meg at dagens flytrafikk kan videreføres ved hjelp av elkraft og biodrivstoff fra skogen, slik det nå snakkes om. I mindre skala kan det nok gå, men politikernes planer er som kjent at flytrafikken skal fortsette å vokse. De samme skogressursene som skal erstatte flybensin, skal også erstatte diesel i den økende tungtrafikken på alle de nye motorveiene våre. Produkter fra skogen skal erstatte plast, betong, osv. På toppen av det hele vet vi at mye skog må vokse og få være i fred for å optimalisere dens evne til å fange og lagre CO2.
– Regnestykket for hvordan alt dette skal gå ihop og bli økologisk bærekraftig, uten store skader på naturverdiene, vil jeg gjerne se, sier samfunnsøkonomen.