«Vi trenger en global krigserklæring mot klimakrisen, hvor alle andre hensyn legges til side i kampen for menneskehetens bevarelse», skriver John Gunnar Mæland i Bergens Tidende 1. oktober. Han er professor i sosialmedisin, og mener kloden – og de som fortsetter å øke den globale temperatur – må behandles som en alvorlig syk pasient. «Ser vi på klimakrisen som et avhengighetsproblem, er det lite trolig at menneskeheten klarer å redusere sitt karbonforbruk i tide.»
Kloden har feber
«Feber er et tegn på sykdom. Kroppen vår regulerer temperaturen innen snevre grenser: fra 37 °C om morgenen til 37, 5 °C om kvelden. Viser termometeret én grad høyere enn dette, snakker vi om feber.
Menneskehetens felles kropp – jorden – er febril. Jordens middeltemperatur ligger nå vel 1 °C over nivået på slutten av 1800-tallet, før den store industrialiseringen og den globale befolkningsveksten begynte. Som hos de fleste pasienter varierer jordens temperatur fra tid til annen, men gjentatte målinger levner ingen tvil: kloden har feber. 2016 var det varmeste året hittil – for tredje år på rad.
Foreløpig tolereres temperaturøkningen ganske bra, men som individet har menneskeheten liten toleranse for større temperaturendringer. En økning over 4 °C kan være dødelig for enkeltmennesket og på sikt bli utslettende for menneskeheten. Passerer vi dette nivået, kan selvforsterkende mekanismer slynge jorden ut i en ukontrollerbar utvikling.
Den globale oppvarmingen gir allerede nå mange gjensidig forsterkende virkninger på mennesker og miljø:
- Tørke og ekstrem varme legger dyrkbar mark øde, minsker vanntilførselen og gjør utsatte områder ubeboelige
- Stadig oftere og sterkere uvær fører til ødeleggelser av bosettinger, veier og infrastruktur
- Stigende havnivå legger kystnære byer og områder under vann
- Smittsomme sykdommer og skadelige insekter sprer seg til nye områder og befolkninger
- Sult og vannmangel tvinger millioner av mennesker bort fra sine hjem
- Krig og konflikter oppstår som følge av de begrensede ressursene, og legger sten til byrdene for utsatte befolkninger
Summen av alle disse klimakonsekvensene er uoverskuelige, men vil uten tvil sette millioner menneskers liv i fare og rasere den imponerende forbedring i global helse som vi har oppnådd siste 50 år.»
Les hele kronikken på Mælands blogg:
https://helseistort.wordpress.com/2017/10/01/kloden-har-feber
Les også intervju med John Gunnar Mæland: Forandre verden – den trenger det
Vi behøver tross alt ikke å slippe ut klimagasser for å opprettholde vår velstand. Hver time mottar jordkloden mer energi fra solen enn jordens befolkning bruker i løpet av et helt år. Utviklingen for å utnytte denne solenergien går nå kjempefort. Solcellepaneler, vindkraft, vannkraft og bioenergi utvikles i stor fart i hele den industrialiserte verden. Allerede i dag er solenergi billigere enn kullkraft mange steder. Selv om verdens mektigste mann ikke tror på klimaproblemet går USA som nasjon allikevel videre med å avskaffe kull og olje. Allerede i 2016 var nesten 380.000 amerikanere ansatt i utvikling av solenergi i USA mot 150.000 ansatt for utvikling av kullkraft. Mens kullkraft stadig går tilbake har elproduksjon basert på fornybare kilder en nesten utrolig økning.
Fossilbiler er basert på gammeldags og utrangert teknologi og vil tape i konkurransen med mer effektive elektriske biler. Bilen vil, på samme måte som i dag, være helt avgjørende for folk i distriktene uansett hvor god kollektivtransporten blir i byene. De nye bilene vil også trenge veier.
FNs klimapanel anslår at ca. 80 % av verdens energibehov vil være dekket av fornybar energi i 2050, en økning fra 13 % i 2012. For å få dette til er det viktig med holdningsendringer over hele linjen. Her kan også vi besteforeldre bidra.
Tønsberg 2. oktober 2017
Svein Erik Ulverud