Kullforbruket i verden går ned og klimagassutslippene flater ut. Det gir grunn til håp, mener politisk kommentator Dag Seierstad. Men det er langt fram, for oljeforbruket går fortsatt kraftig opp, og også gass brukes stadig mer. «Det er ikke nok at utslippene ikke lenger øker. De skal ned, langt ned – på kort tid. Klimaproblemet er først løst når CO2-fri energi er blitt billigere enn fossil energi. Da vil kull, olje og gass bli liggende urørt. Det vil ikke skje av seg sjøl.»
Vår felles utfordring
Over 100 regjeringer undertegna i november 2010 den såkalte Cancun-erklæringen. Den fastslår at utslippene av klimagasser må begrenses så kraftig at den globale oppvarminga kan holdes under to grader i forhold til nivået før industrialiseringa skjøt fart.
Da må de samlede CO2-utslippene fra 2015 fram til 2050 ikke overstige 850 gigatonn (850 milliarder tonn). De 850 gigatonn er det som kalles vårt felles «karbonbudsjett». Etter det må vi ta like store mengder av klimagasser ut av atmosfæren som vi slipper ut til atmosfæren rundt omkring på kloden.
Problemet er at de kjente reservene av fossile energiressurser (kull, olje og gass) vil slippe ut nærmere 3000 gigatonn CO2 hvis de tas i bruk. Det ville føre til en oppvarming på mellom 3,6 og 6,3 grader og gi oss en klode vi ikke kan forestille oss. Men økonomiske interesser med sterk politisk makt vil presse på for å ta påviste ressurser i bruk.
På klimatoppmøtet i Paris i fjor sommer ble 190 land enige om å sette seg to hovedmål:
- Den globale oppvarmingen skal ikke overstige to grader, og en skal komme lengst mulig ned mot en oppvarming på 1,5 grader.
- Rundt 2050 skal verden være klimanøytral. Det skal ikke slippes ut mer klimagasser enn det som tas tilbake fra atmosfæren.
For å nå disse måla, skal alle land legge fram sine planlagte utslippskutt. Så skal de hvert femte år avlegge regnskap over hvor store utslippskutt de har fått til – og deretter sette seg strammere mål for neste femårsperiode. Det blir ikke noe opplegg med bøter eller andre former for straff for dem som ikke holder det de har lovt. Men alle land kan passe på at alle andre også tar i som de må.
Toppmøtet i Paris var ærlig nok til å fastslå at det var et stort gap mellom målet om en oppvarming mest mulig ned mot 1,5 grader og de kuttforpliktelsene statene hadde påtatt seg. Forpliktelsene sikrer bare at oppvarmingen dette hundreåret holdes under fire grader. De er bare en tredjedel av de kutt som innen 2030 trengs for å unngå klimakatastrofe.
Målet om en oppvarming på halvannen grad ble pressa fram fordi uvissheten om de såkalte «vippepunktene» har blitt stadig mer påtrengende: Har vi alt i dag satt i gang en oppvarming som utløser prosesser som ikke kan snus?
Faren er at den globale oppvarmingen kan bli sjølforsterkende. Her er to av de mest opplagte farene for oss her nord:
- Forsvinner permafrosten fra deler av tundraen i Sibir og Canada, slipper enorme mengder av metan opp i atmosfæren. Metan er en av de kraftigste klimagassene, med et bidrag til oppvarming som er mange ganger sterkere enn utslipp av CO2. Store utslipp av metan bidrar i så fall til økt oppvarming slik at mer av tundraen tiner.
- Forsvinner deler av isdekket i Arktis, reflekteres mindre sollys vekk, oppvarmingen øker, og mer is smelter.
Skal vi holde oppvarmingen under 1,5 grader, må energirike land som USA, EU-land og Japan bli såkalt fossilfrie alt i 2020. Det vil si at de tar like mye klimagasser ut av atmosfæren som de slipper ut til atmosfæren.
Hva har skjedd med utslippene av klimagasser etter Paris-toppmøtet?
På tredje året er det ingen økning av utslippene av klimagasser. Bruken av kull går ned. Oljeforbruket går fortsatt kraftig opp. Gass brukes stadig mer, men i fjor var veksten mindre enn før, med bare halvannen prosent. Men det er forbruket av fornybar energi (sol og vind) som øker mest, med 14 prosent på verdensbasis. Kina sto for 40 prosent av veksten i fornybar energi.
Det er store forskjeller fra land til land. Den samlede kullproduksjonen sank så mye som 6 prosent i fjor. I Kina sank den med 8 prosent – og i USA med 19 prosent. Trump har riktig nok lovt å få fart i kullindustrien. Men det kan bare skje med enorme subsidier, så billig som gassen er blitt i USA.
For tredje år på rad økte energiforbruket i verden med så lite som én prosent, klart mindre enn veksten i økonomien. Det betyr at energi brukes mer effektivt.
Men det er ikke nok at utslippene av klimagasser ikke lenger øker. De skal ned, langt ned – på kort tid. Klimaproblemet er først løst når CO2-fri energi er blitt billigere enn fossil energi. Da vil kull, olje og gass bli liggende urørt. Det vil ikke skje av seg sjøl.
Overgangen til el-biler skjer i mange land mye raskere enn forventa. Men el-biler er bare et svar på klimautfordringene hvis batteriene er lada med fornybar energi – og hvis bilene er produsert klimavennlig nok.
Det mest oppmuntrende er at sol- og vindenergi blir stadig billigere. I deler av verden er solenergi allerede billigere enn all slags fossil energi. Men foreløpig dekker solenergi bare en brøkdel av energiforbruket.
Skal utslippene ned raskt nok, må kullgruver stenges lenge før de er tømt for kull. Eksisterende olje- og gassfelt må forlates, og planlagte felt må skrinlegges.
Ett grunnleggende problem er uløst: Fortsatt er det umulig å unngå utslipp av klimagasser i mange typer produksjon og annen virksomhet. Sement kan for eksempel ikke produseres uten store utslipp av CO2. Derfor er håpet at klimagasser kan samles og lagres slik at de holdes unna atmosfæren. «Månelandinga» til Stoltenberg ble en fiasko, og det har vist seg langt fram også i andre land.
Skal vi helt fram til en klimanøytral klode innen 2050, må utfordringen med å samle og lagre klimagasser være løst. Den er bare løst hvis lagringen er trygg – så store mengder som det etter hvert vil bli nødvendig å lagre, tiår etter tiår.
Det haster. I Basra ble det i fjor målt en temperatur på 54 grader – i skyggen.
Viktigste kilder:
The climate policy outlook 2017, Cicep, Cicero
Bloomberg New Energy Outlook 2017
Statistical Review of World Energy 2017, BP
(trykt i Klassekampen 8 juli 2017, gjengitt etter tillatelse fra forfatteren)