Klimafornekting i praksis

I den amerikanske nettavisen Huffington Post går den internasjonalt kjente klimaaktivisten Bill McKibben – vinner av Sofieprisen 2013 – til frontalangrep på den norske regjeringen for oljeutvinningsplanene i Arktis. Klimabevisste norske politikere er på linje med klimafornekteren Donald Trump og hans regjering, skriver han, og hyller Greenpeace og Natur og Ungdom som prøver å få domstolene til å forsvare folks interesser mot oljeinteressene.

President Trump truer med å gjenåpne Arktis og Nord-Atlanteren for oljeboring. Det vekker oppsikt. Men den norske regjeringen ligger faktisk et skritt foran oss på dette området, i egne arktiske farvann. Responsen i Norge er en modig koalisjon av folk som har bestemt seg for å tr regjeringen og dens arktiske oljeplaner inn for retten. Utfallet av dette vil påvirke oss alle.

Tidligere i år besøkte jeg Tromsø. Og tro det eller ei: I en til med globale klimaendringer, der behovet er stort for at reserver av fossile brensler blir værende i bakken, har norske myndigheter åpnet opp et helt nytt område i Barentshavet, nord for Polarsirkelen, for oljeboring. Akkurat slik president Trump vil gjøre.

Bare for et år siden var Norge blant de første land i verden som ratifiserte Paris-avtalen. Landet har ambisiøse klimamål, har lovet å redusere sine utslipp, gå foran med et godt eksempel og investere i en grønnere, renere framtid. Norge er allerede et av de fremste land i verden når det gjelder å innføre elektriske biler. I januar i år var 37 % av alle nye biler som selges i Norge elektriske.

Men ved å åpne for ny leteboring i Arktis, bare uker etter at de hadde underskrevet Paris-avtalen og gitt sine løfter, velger altså den norske regjeringen å motsi seg selv. De prøver å sette bremsene på for klimaendringene, men tråkker samtidig kraftig på gassen.

I Barentshavet er det nå mindre mengder havis enn noen gang før. Det er helt uansvarlig å sett igang letevirksomhet etter mer olje på en planet som blir stadig mer overopphetet av den oljen vi alt har pumpet opp og brent.

Dette vet den norske regjeringen. De vet at det er nok karbon i oljebrønner, gassfelt og kullgruver som alt er i drift til å ta oss forbi det togradersmålet vi ble enige om i Paris. Det finnes ingen fornuftig grunn til å lete etter nye fossile brensler, i norske farvann, amerikansk farvann eller noen andre steder. Dette er dobbelt sant for de svært risikofylte og kostnadskrevende oljefeltene som finnes i Arktis.

Det betyr ikke at verden må stoppe med alt i morgen. Eksisterende oljebrønner, gassfelt og kullgruver kan fases ut gradvis og over tid, hvis vi bruker denne tida klokt og erstatter dette med fornybar energi. Men det betyr at å utvikle nye fossile ressurser ikke er et alternativ. Ethvert nytt oljefelt er et farlig våpen som vil aksellerere den pågående klimakatastrofen med issmelting, tørke, flom og brann, og føre til enorme lidelser rundt om i verden.

Med støtte fra en bred koalisjon av organisasjoner har Greenpeace og Natur og Ungdom anlagt en historisk sak mot den norske regjeringen, med mulighet for å sette en internasjonal presedens for fossil-motstanden rundt om i verden. I Oslo tingrett vil de i november i år argumentere for folks rett til et sunt og trygt miljø, slik denne retter er skrevet inn i den norske Grunnloven:

“Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.” ( §112)

Det som vil skjer ved domstolen i Oslo vil påvirke oss alle, ikke bare nordmenn. Klimaendringene kjenner ingen  landegrenser.

I tiden etter at søksmålet fra Greenpeace og Natur og Ungdom ble levert, med krav om at Norge viser respekt for sin egen konstitusjon og framtidige generasjoner, har den norske regjeringen tillatt enda mer omfattende oljeleting i Barentshavet, noe som gjør utfallet av saken enda viktigere.

Dette bør bli det året da vi tar tilbake kontrollen over vår egen framtid, fra uansvarlige politikere. Jeg tror vi har både muligheter til og vilje til å gjøre det. Med mindre vi handler nå, vil klimaendringene føre til farligere og hyppigere ekstremværhendelser og og stigende havnivå. Vi står ved en avgjørende skillevei. Det er på tide til å vise både politikerne og industrien at vi velger folks interesser foran oljeinteressene. (oversatt av H Wiik)

Se artikkelen i Huffington Post