Biodrivstoff til erstatning for bensin og diesel er blitt et hett tema i klimadebatten, etter at Venstre i desember fikk regjeringa med på et budsjettforlik med en kraftfull bio-opptrapping i løpet av de kommende år. Arbeiderpartiet ønsker å forsterke dette ytterligere. Samtidig viser det seg at de fleste miljøorganisasjoner er skeptiske og redd for at storproduksjon og bruk av biodrivstoff vil skape like store problemer som det løser. Det er bare mindre mengder som kan produseres bærekraftig, sier fagsjef i Naturvernforbundet, Holger Schlaupitz. Gunnar Kvåle i Besteforeldreaksjonen vil ha forskerne mer på banen.
Lobbyister lå tett på
Bergens Tidende 15. mars kunne fortelle historien om hva som skjedde i drakampen om budsjett:
Lørdag 19. november i fjor: Venstre har samlet sine tillitsvalgte. De sentrale toppolitikerne, som er involvert i dramaet rundt statsbudsjettet, trekker seg tilbake fra samlingen. Der spikrer de kravet om at 20 prosent av all drivstoff på veigående trafikk i Norge skal være biodrivstoff i 2020.
Senere samme kveld får statsminister Erna Solberg og de andre partilederne overlevert Venstres krav i statsministerboligen. Ni dager senere er de enige om å legge dette påbudet om omsetning av biodrivstoff inn i statsbudsjettet. Venstre ønsket egentlig en kraftig økning av bensin- og dieselavgiftene, men Siv Jensen og Erna Solbergs ultimatum satte en stopper for det.
– Vi hadde ikke engang biodrivstoff på vår reserveliste, har Trine Skei Grande senere forklart.
Hvordan kunne da Stortinget 5. desember vedta en historisk satsing på biodrivstoff, når partitoppene som sto bak i utgangspunktet ikke ønsket å prioritere det? Statsminister Erna Solberg har sagt at «resultatet var i tråd med Venstres alternativ».
Tre aktører var tungt inne i diskusjonene, og leverte skriftlige innspill til forhandlingene: Norsk Petroleumsinstitutt, som var skeptiske til så høy innblanding av biodrivstoff. Og Zero og Norges Skogeierforbund.
Marius Holm, leder i miljøstiftelsen Zero, er ikke overrasket over at man endte opp som man gjorde. Zero har lenge vært en tydelig og sterk forkjemper for denne løsningen.
Klikk på bildet for å få opp oversikten
Hva mener miljøorganisasjonene
Bergens Tidende stilte det utfordrende spørsmålet om det var Zero eller Venstre som fikk gjennomslag? Sammen med Aftenposten og andre store Schibsted-aviser har de i en større nyhetssak 24. april gitt oss en oversikt hva de ulike miljøorganisasjonene mener om saken (se bilde).
Forskerne må på banen
Gunnar Kvåle, professor i internasjonal helse og kjent klimadebattant, er forundra over hvordan biodrivstoff har seilt opp som den foretrukne løsning for mange norske politikere. – Jeg tviler ikke på de gode intensjonene, men her har det gått for fort i svingene og da blir det lett mer symboler enn realiteter, sier han. Han etterlyser klimaforsknings-miljøene, som han mener har vært nærmest fraværende så langt. Er det fordi de mangler den nødvendige spesialkompetanse, eller også fordi de er forsiktige siden saken er politisk kontroversiell? Miljøøkonom Bjart Holtsmark ved Statistisk Sentralbyrå er en av de få forskere som har vært synlige i debatten. Det er ikke noe nytt. Han har lenge vært tydelig på sin skepsis til økt hogst for å fremskaffe mer bioenergi. Det har resultert i direkte ufine personangrep fra blant andre Skogeierforbundet, sier Kvåle.
– Men det er dessverre ikke en uvanlig taktikk å angripe budbringeren når budskapet ikke samsvarer med det mottageren liker å høre.
– Mye av biodrivstoffdebatten som nå går sauser sammen likt og ulikt, og er veldig forvirrende. Når næringsinteressene er så aktive, er det viktig at uavhengige forskningsmiljøer kommer på banen. Det må legges fram data om hva forskningen sier om konsekvensene av ulik bruk av biodrivstoff fra forskjellig typer råstoff. Også for bruk av såkalt «avansert biodrivstoff» fra saktevoksende nordisk skog må det beregnes hva økt avvirkning vil bety for utslipp og for skogen som karbonlager. I tillegg trengs en grundig gjennomgang av hva ulike bærekraftkriterier innebærer.
– De politiske partiene bør rykke tilbake til start og utsette alle forslag om omsetningskrav for biodrivstoff inntil resultatene fra en slik gjennomgang foreligger.
Klimaforskere, blant andre James Hansen, har lenge påpekt at ikke bare redusert avskoging, men en global tilskoging, er nødvendig for å kunne begrense global oppvarming til under to grader. Produksjon og bruk av biodrivstoff kan bare tillates når det utover enhver rimelig tvil er vist at dette faktisk fører til reduserte klimagassutslipp i løpet av de nærmeste årene og ikke først etter flere tiår, sier Gunnar Kvåle.
Godt innspill.
For meg blir dette et eksempel igjen, de begynner å bli mange, på at det politisk gjøres vedtak som ikke er godt utredet, og at vedtaket mangler vitenskapelig legitimitet. Derfra har det lett for å bli politisk prinsipprytteri, det å innrømme feil gjør en ikke.
Det kunne vært mye enklere, det kunne foregått slik: Politikerne må reise spørsmålet til de som kan, for så å utrede både mulighet og risiko, før vedtak. I stedet ser det ut som at politikerne vedtar at de har rett, og ekspertene må ta den tunge retoriske øvelsen med å søke å bevise at det er feil.
Staten taper masse penger, samfunnet forvirres, klimaet er skadelidende – fordi den politiske elite ikke har vett nok, til å se sin egen begrensning.