Også Nederland har nå fått sine «besteforeldre for klimaet». Til dagsavisen Trouw (en slags nederlandsk Vårt Land) forteller De grootouders voor het klimaat at de har latt seg inspirere av de norske besteforeldreaktivistene som de møtte i Paris under klimaforhandlingene i 2015. – Besteforeldre bør være et forbilde når det gjelder å gjøre bevisste valg for framtida, sier en bestemor til avisen. Vi skal holde politikerne i ørene, sier en annen. Stifteren av den norske organisasjonen, Halfdan Wiik, sier til Trouw at besteforeldre er en gruppe som vet at det nytter å engasjere seg, fordi vi har opplevd så store omveltninger i vår levetid.
Fra Trouw, 17. jan. 2017, av Jenda Terpstra
Fra alle kanter av landet har de reist til Haag: bestefedre og bestemødre som er bekymret for oppvarmingen av jorden. Siden 1. desember står de hver første og tredje torsdag i måneden på Het Plein («Plassen») i Haag, rett foran parlamentet, Tweede Kamer.
Hva de vil? De vil vise politikerne at de mener alvor. De grootouders voor het klimaat – «Besteforeldre for klima» – ser som ingen andre hvordan klimaet har endret seg på femti år. På høg tid å reagere, mener de.
På Het Plein står denne dagen rundt tjue eldre mennesker, skulder ved skulder, i en lang rekke. I tykke vinterkåper. Hver bærer på en dukke av tre, «barnebarna» med bokstaver som tilsammen danner «grootouders voor het klimaat». Noen færre enn forrige gang. Men de skal fortsette. – Til valget i mars og kanskje lenger, sier initiativtaker Lucas de Groot (64) fra Renesse.
Det var etter at De Groot fikk sitt første barnebarn for tre år siden, at han ble seg bevisst hvor urovekkende klimaendringene er blitt. – Vi har sovet i timen. Politikerne har sovet i timen. Snart er det slutt på de store gassforekomstene vi har i nørdøst-Nederland. Våre barnebarn har ingenting. Egentlig står vi her med en slags kollektiv skyldfølelse. Akkurat som mødrene på Maiplassen i Argentina vil jeg som bestefar holde politikerne i ørene. Klima bør bli en politisk topprioritet.
Prominente medlemmer
De grootouders voor het klimaat støttes av miljøstiftelsen Urgenda og får stadig flere tilhengere. Blant dem er flere kjente navn som forfatteren Jan Terlouw, Joos Ockels (enke etter romfarer Wubbo Ockels) og forhenværende politikere som Job Cohen, Ruud Lubbers (begge tidligere statsministere) og Jacqueline Cramer.
En av de trofaste demonstrantene er Irma Gommers (72) fra Boxtel. – Besteforeldre har et særlig ansvar, sier hun. Vi hygger oss, tar oss en drink og spiser godt. Det skal vi fortsette med, men også investere mer av vår tid i å gjøre bevisste valg for framtida Nettopp besteforeldre bør være et forbilde, mener hun. Spis kjøtt av og til, men ikke hver dag. Tenk på den verden dine barnebarn skal leve i. Ikke forbruk alle jordens skatter!
Klimabevisste besteforeldre som går ut og demonstrerer er et voksende fenomen internasjonalt. I Sveits har en gruppe eldre kvinner, «die Klimaseniorinnen», saksøkt staten fordi den gjør for lite mot klimaendringer. I Australia kjemper «knitting nannas» mot gass. I Sverige finnes de «grå pantere» og også i Canada, Frankrike, Belgia og Norge finnes det nå nettverk av besteforeldre. Hvert land har sin egen bevegelse og de inspirerer hverandre.
Inspirert av norske besteforeldre
Ideen til de nederlandske klimabesteforeldrene kom fra Norge. En gruppe besteforeldre fulgte i 2015 med på Urgendas klimamarsj til Paris, der den nye klimaavtalen ble forhandlet. Der møtte de aktivister fra den norske Besteforeldrenes klimaaksjon, og bestemte seg for å følge deres forbilde.
Initiativtaker til den norske foreningen, Halfdan Wiik, er glad over nyheten om at også nederlandske besteforeldre nå er aktive. – Vi begynte med en gruppe i 2006. Nå er vi en liten bevegelse med 1500 medlemmer, sier han på telefon fra Bergen. Han forteller at hver måned står bestefedre og bestemødre foran Stortinget i Oslo. – Besteforeldre som demonstrerer er blitt et populært innslag i gatebildet. Unge mennesker synes vi er «kule», sier 70-årige Wiik leende.
Han er bestefar til to og har vært miljøaktivist i mange år. – Klimaendringene krever oppmerksomhet og tiltak på globalt nivå. Men det skal ikke hindre oss i å gjøre en innsats selv. Det er viktig og det nytter, det har vår generasjon erfaring med fra alt som skjedde på 1960- og 70-tallet.
Det spørs om bevegelsen i Nederland blir så stor som den er i Norge. For Lucas de Groot er det heller ikke målet – «sålenge vi holder politikerne i ørene». Demonstrasjonene er kanskje bare en dråpe i havet. – Men ett sted må du begynne, sier han. Eller, som «bestemor Ted» skriver på hjemmesiden til De grootouders voor het klimaat, med et hollandsk ordtak: «Et lite sting hver dag, så blir det et skjorteerme på et år.»
(til norsk av Bjørghild des Bouvrie)
Ja, la oss inspirere av at klimabevegelsen vokser «sting på sting» (som de sier det på hollandsk) over hele verden. Paris skaffet oss et momentum vi må utnytte også her i Norge mot Stortingsvalget til høsten.
En skikkelig gladnyhet – flott at vår organisasjon inspirerer andre på en slik måte.
Dette er jo virkelig å sette spor etter seg, Halfdan – gratulerer med flott oppslag!