– Ingen grunn til lyntogskepsis

Nasjonal Transportplan (2018-2029) er en plan for omfattende motorvegutbygging og økt flytrafikk som vil føre til uakseptable utslipp, sier Idar Støwer i Trondheim. Han er en av initiativtakerne til Besteforeldreaksjonens jernbanekampanje, der målet er å få utsatt stortingsbehandlingen av saken og få en plan for storstilt satsing på moderne høghastighetsbaner over hele landet. – Vi har vært forberedt på å møte en viss skepsis. Lyntog har vært snakket ned lenge i Norge. Mange tror det blir for dyrt, at miljøskadene blir store, osv. Men vi mener problemene overdrives og at utbygging av jernbanen er nødvendig for å omstille landet vårt.

Miljøskadelig og urealistisk?
«Jernbanekampanjen 2017» tar sikte på å få politikerne til å forstå at en videre satsing på veg- og lufttransport er uforenlig med en økologisk bærekraftig klimapolitikk. Bare da kan Nasjonal Transportplan komme på rett spor, som er jernbanesporet, mener Besteforeldreaksjonens transportgruppe.

Men dette kan like godt være et nytt feilspor, mener Nils Georg Leirset fra Verdal, som er en av dem som har tatt til motmæle i kommentarfeltet. Planene om høghastighetsbaner minner mest om en viss månelanding, skriver han. «I stedet for vanvittig kostbare flagg-prosjekter bør vi få økt skattelegging av utslipp. Dette i kombinasjon med tilskudd til innfasing ren energi. Hydrogen fra naturgass kan bli løsningen for lastebiler og anleggsmaskiner, samtidig som personbiler blir elektriske.» Også Trond Sundby i Balestrand er skeptisk. «Ideen om lyntog i Noreg vart lagt død etter fleire utgreiingar, med grunnlag i befolkningsstrukturen og geografien i landet vårt. Vi snakkar om ei investering på 1000 milliardar kroner.» Mer godstrafikk må over på jernbane må rustes opp, mener han. «Men med lyntog snakkar vi om ein infrastruktur som føreset omfattande storbyvekst. Det er sjølvsagt lov å meine at det er ei fornuftig satsing, men mykje tilseier at det er tvilsam miljø- og klimapolitikk.»

SVAR TIL JERNBANESKEPTIKERE
Idar Støwer
Vårt utspill i forbindelse med NTP 2018-2029 har fått et par kommentarer på Besteforeldreaksjonens hjemmeside. Jeg vil her komme med noen punkter til forsvar for å sette i gang Jernbanekampanjen 2017.

Etter forslag fra Otto Martens, vedtok landsmøtet vårt tidligere i høst at vi skulle jobbe aktivt for å unngå at NTP ble vedtatt ved Stortingets behandling av saken til våren. Hovedankepunktet mot planen er at den forutsetter en storstilt utbygging av motorveger over hele landet og en fortsatt økning av bil- og flytrafikken. Skal Norge ha den minste mulighet for å nå målene i klimaavtalen fra Paris, må dette forhindres.

Jernbanen er selvfølgelig ikke det eneste saliggjørende. Men i vårt langstrakte land har det mange fordeler. Et moderne jernbanenett mellom de store byene og videre nordover kan ta over for store deler av flytrafikken, og er en nødvendig del av en nasjonal infrastruktur der vi skal ha et utslippsnivå til å leve med. Denne muligheten mener vi NTP-forslagene vil blokkere for i all overskuelig framtid.

NTP legger til grunn at en kraftig satsing på nullutslippskjøretøy (batterier/el- og hydrogen) og såkalt klimanøytralt biodrivstoff skal løse problemene. Men hvis det er noe som minner om «månelandingen» og havariet på Mongstad, så er det dette. Skal flyene fylle drivstoff fra skogen vår på tanken, blir det ikke mye igjen til alt det andre vi trenger skog til, blant annet til karbonbinding. Klimatiltak som baseres på uforpliktende og generelle formuleringer om teknologiutvikling, skaper etter mitt syn urealistiske forutsetninger for debatten og falske forventninger om hva som kan oppnås. Jernbanen derimot bygger på kjent lavutslippsteknologi.

All transport belaster omgivelsene våre, det er klart. Og vi er åpne for at også jernbaneutbygging vil ha negative konsekvenser for klima og miljø. Men disse mener vi er håndterbare innenfor den tidsrammen som våre klimamål setter – år 2030 og 2050. Og dette trenger selvfølgelig ikke å komme i motsetning til økte avgifter på fossil brensel, eller andre gode tiltak. De mest effektive resultatene oppnås gjennom reduksjon av reisebehov og forbruk.

Jernbaneskeptikerne viser til at «Høyhastighetsutredningen» fra Jernbaneverket satte en stopp for videre jernbaneutbygging mellom storbyene. Andre og senere rapporter viser både bedre økonomi og lavere utslippstall. Det rare er at klimakonsekvensene av videre motorvegutbygging, økt bil- og flytrafikk, sjelden blir dokumentert eller problematisert på den måten som jernbaneplaner er blitt.

Hittil har de store partiene vist liten forståelse for alvoret i klimaproblemene og heller ikke noen reell vilje til å satse på jernbane. Nå har vi i tillegg en regjering som stiller ultimatum for en «bilpakke». Et av regjeringspartiene er klimafornektere, selv om de går litt stille med det akkurat for tida. Håpet knytter seg til at resten av partiene på Stortinget kan vise større vilje til å ta Paris-avtalen på alvor, og at det er mulig å få et flertall for å utsette behandlingen og legge føringer for en ny Nasjonal Transportplan med realistiske virkemidler og satsing på kjent og utprøvd teknologi.

Det er klart dette vil koste. Men vi mener at selskapet Norsk Bane har gjort gode beregninger på dette, som viser at de fleste høghastighetsbaner i Norge vil betale seg selv og kommer ut på plussida også økonomisk. Jeg kan bare anbefale å se på det de har prosjektert. Det er et godt eksempel som viser at det allerede finnes grundige utredninger som kommer fram til andre resultat enn Jernbaneverkets høyhastighetsutredning. Se nettsidene til Norsk Bane, med utredninger og rapporter om lyntog i Norge.