Etterlyser mer kunnskap

Politiske partier konkurrerer nå om satsing på biodrivstoff. I budsjettforliket fikk Venstre inn et krav om 20 prosent innblanding i bensin og diesel innen 2020. Arbeiderpartiet vil øke dette ytterligere til 40 prosent innen 2030. Samtidig er usikkerheten stor og meningene delte om dette vil gi den ønskede effekt. Det er bakgrunnen for at Besteforeldreaksjonen nå utfordrer Cicero og andre forskningsinstitusjoner om å komme på banen. – Mange av dem som uttaler seg om disse tingene, har for sterke bindinger til næringsinteresser. Vi trenger å høre hva uavhengige forskere mener, sier tidligere BKA-leder Halfdan Wiik.

Motforestillinger på alvor
Sammen med tre andre fra Besteforeldrenes klimaaksjon har Wiik publisert en artikkel i magasinet Energi og Klima, der de viser at biodrivstoffet som brukes i Norge, for det meste er laget av raps, eller også av sukkerroer eller soya. – Det er tvilsom miljø- og klimapolitikk. Ingen kan garantere at vi ikke putter mat eller regnskog på tanken.

I Norge er derfor planen å gå over til biodrivstoff med vår egen skog som råstoff. – Det høres umiddelbart riktigere ut. Men hvor klimavennlig er det egentlig? spør Halfdan Wiik. Om vi utvider perspektivet og tar med i regnestykket reduksjon i biomasse og dermed reduksjon i skogens evne til å fange og lagre karbon, er det beregninger som viser at det vil ta mange tiår før det gir netto klimagevinst.

– Man må gjerne tro at dette er for pessimistisk, eller at ny teknologi skal gi bedre resultater. Men forsikringene om at vi i Norge kun skal bruke bærekraftsertifiserte typer biodrivstoff, er lite betryggende. I en situasjon med et raskt krympende karbonbudsjett foran oss, og med en nokså resultatløs klimapolitikk bak oss, er det tvert imot all grunn til å ta motforestillingene på alvor.

I artikkelen i Energi og Klima er dere også opptatt av at biodrivstoff er dårlig utnyttelse av skogens ressurser?
– Saken er at ved produksjon av flytende biodrivstoff utnyttes maks 50 % av energien i trevirket. Men dessuten skal dette brukes i vanlige forbrenningsmotorer der virkningsgraden er på rundt 30 prosent. Det betyr at vi blir sittende igjen med rundt 15 % av den opprinnelige energimengden. Det er uholdbart for oss som er opptatt av god ressursforvaltning, En moderne vedovn utnytter hele 80 prosent.

Brevet fra Besteforeldreaksjonen er sendt til Cicero Senter for klimaforskning, Bjerknessenteret for klimaforskning, Forskningslaboratoriet ved Universitetet i Bergen, NTNU Bærekraft og Vestlandsforsking. – Vi ber dem stille opp med sin uavhengige ekspertise og bidra til å forankre norsk klimapolitikk kunnskapsmessig. Vi har ikke råd til flere resultatløse månelandinger, sier leder i Besteforeldreaksjonen, Steinar Høiback. Hvis kritikerne av biodrivstoff har rett, er det alvorlig. Det må være i alles interesse at vi får noen sikrere holdepunkter for debatten.