54 prosent av oss mener at Norge bør gjennomføre ambisiøse klimatiltak – også om vi ikke har en forpliktende internasjonal avtale på plass, viser en undersøkelse fra Cicero Senter for klimaforskning. Flertallet ser på klima som et verdispørsmål, og at norsk klimapolitikk må være styrt av mer enn hva som «lønner seg». Et stort flertall (72 prosent) mener klimaforliket er for lite ambisiøst, og at norske kuttmålsetninger innen 2020 må skjerpes.
Tverrpolitisk oppfatning
Undersøkelsen er basert på intervju med 1008 spurte, og gir grunn for å stille spørsmål ved den vanlige forklaringen på hvorfor politikerne gjør for lite – at de er redd velgernes reaksjoner. Flertallet for ambisiøse, nasjonale klimatiltak finnes i nesten alle partier. De store avvikerne er FrP-velgerne, bare en fjerdedel av dem svarer ja på spørsmålet: Bør Norge handle som om en internasjonalt forpliktende og effektiv klimaavtale allerede var på plass?
Nordmenn er «kantianere»
Forskerne betegner flertallet av nordmenn som «kantianere» – etter moralfilosofen Immanuel Kant (1724 – 1804) som formulerte det han kalte det kategoriske imperativ: Du skal alltid handle slik at du kan ønske at alle andre vil handle på samme vis som deg.
Kant mante til et verdiorientert handlingsmønster. Nordmenn flest tenker som ham i klimapolitikken.
Den typisk norske «kantianer»
- er yngre enn eldre
- har høyere utdanning
- har tillit til forskningen
- er bekymret for konsekvensene av klimaendringer
- stemmer SV og Venstre, dernest SP, AP og KrF
- er generelt positive til statlig styring
Grunn til optimisme
Et interessant resultat fra undersøkelsen er at de aller fleste mener at rike land som Norge har et betydelig større ansvar for å redusere sine klimagassutslipp enn fattige land. En stor majoritet mener også at Norge gjør for lite for å bidra til utviklingen av bærekraftige teknologier.
«Dataene vi har presentert i denne undersøkelsen gir grunn til optimisme», skriver forskerne, men spør også: «Kan det være for godt til å være sant?» Det er jo lett å være moralsk høyverdig så lenge det ikke får direkte økonomiske følger. «Likevel vil vi hevde at støtten dette viser for en ambisiøs klimapolitikk, generelt bør inspirere beslutningstakerne til å gå vesentlig lengre enn det gjøres i dag».
Se rapporten People’s opinion of climate policy: Popular support for climate policy alternatives in Norway
Dette stemmer med inntrykk fra møte med toppolitkere i Trøndelag på klimaseminar 1.nov arrangert av Kirkens Nødhjelp og Besteforeldreaksjonen. Politikerne er generelt positive til klimatiltak. Som forklaring på at så lite konkret gjennomføres (Trondheim unntatt), anføres frykt for negativ velgerrespons, mangel på vilje internasjonalt, tap av konkuranseevne.
Vi får premiere partier som frykter klimaendringer og tap av artsmangfold mest av alt!
Politikere er generelt enige i klimatiltak på møter og seminarer, men der gjennomføringene skal vedtas i de ulike kommunestyrer landet rundt er det mindre enighet om tiltakene. Årsakene til dette kan være mange og sammensatte, men dersom velgerne mener det bør/må gjennomføres klimatiltak lokalt skulle det ikke være noen fare for negativ velgerrespons. «Tenk globalt, handle lokalt»