Hvordan kan vi få på plass en karbon- og klimaavgift som på kraftfullt vis stimulerer til de endringene i forbruk og livsstil, transport og næringsliv, som trengs hvis vi skal nå målet om å begrense den globale oppvarmingen? Det ønsker en gruppe fra Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon å sette fokus på og få mer kunnskap om når de inviterer til seminar 19. november om «KAF – karbonavgift til fordeling». Vi ønsker at spørsmålet skal bli en del av valgkampen i 2017, sier Brita Helleborg fra Besteforeldreaksjonen. Derfor er vi glade for å ha fått med oss både politikere og organisasjonsfolk til å belyse saken.
Norge kan gå foran
KAF er jo ikke noe innarbeidet begrep ennå, og mange lurer på hva som ligger i det, sier Brita Helleborg, leder av Besteforeldreaksjonens lokallag i Grenland og en av seminararrangørene. Kort forklart er det en karbonavgift som samles inn som en avgift på alle produkter som inneholder fossilt karbon – og som deretter fordeles ut igjen, med like andeler til alle innbyggere, unge og gamle. For at vi alle skal få tid til å omstille oss, starter avgiften lavt og stiger år for år. Denne stigningen skal fortsette til bruk av karbonholdige klimaødeleggende produkter er faset ut, forklarer Brita Helleborg, som også er leder av Besteforeldreaksjonens lokallag i Grenland.
De som bruker mye karbonholdige produkter, eksempelvis bensin og diesel, vil få gradvis større og større utgifter, mens de som bruker mindre enn gjennomsnittet vil tjene på denne ordningen. Det er beregnet at mer enn 60 % av oss vil komme ut på plussida allerede før vi starter å legge om vårt forbruk. Det at KAF-avgiften kommer inn på konto til alle som bidrar positivt, vil minne folk på hva som skjer og stimulere til raskere omlegging til klimavennlige alternativer.
For å unngå at KAF skaper et problem når vi en gang kommer så langt at vi har faset ut karbon, er det viktig at avgiften ikke brukes til å finansiere gode formål i samfunnet. Skole, velferd, osv. kan jo ikke gjøres avhengig av en finansieringskilde som kommer til å forsvinne.
Det er klimaforskeren James Hansson som har utviklet forslaget om «carbon fee and dividend», som vi her i Norge har kalt KAF, forteller Helleborg. Modellen er per i dag ikke implementert i sin rene form noe sted. Men vi tenker at Norge har en mulighet til å gå foran og bli det første landet som viser at det kan fungere. Vi har jo allerede en CO2-avgift som offshoreindustri, transport og mange andre virksomheter har betalt siden 1990-tallet. Det er kanskje det beste virkemidlet vi har i norsk klimapolitikk. Men den er for lav, dermed blir utslippsreduksjonene marginale og vi får ikke det taktskifte vi trenger for å ha mulighet for å gjøre vår del av jobben hvis verden skal begrense globale oppvarming til to under grader.
På sin USA-tur i fjor vår hadde Jonas Gahr Støre et lunsjmøte med James Hansen, som benyttet anledningen til å snakke om «carbon fee-and-dividend». – Jeg er overbevist om at det eneste som nytter er et skatte- og avgiftsystem med en stigende pris på alt fossilt drivstoff, fortalte Hansen etter møtet. – Ikke som en ny inntektskilde for staten, men en avgift der pengene betales tilbake med lik andel til innbyggerne. Det vil straffe storforbrukerne, og være til fordel for alle dem som finner andre måter å dekke sitt energibehov. På en vennlig måte sa jeg til Støre at han kommer til å figurere i min neste bok, og at norske besteforeldre kommer til å presse ham i denne saken! Kanskje tok jeg litt sterkt i. Men jeg tror det er på tide at dere i Besteforeldreaksjonen tar tak i dette og fremmer et klart krav til norske myndigheter.Se mer fra møtet: