En rapport fra Oil Change International viser at karbonmengdene i fossilt brensel som er i produksjon eller under utbygging er større enn det som er forsvarlig. Blir alt dette brukt, er sjansen liten for at vi greier å holde global temperaturstigning under to grader. Dersom det skal være 50 prosent sjanse for at temperaturstigningen ikke skal bli mer enn 1,5 grader, kan vi ikke utnytte all olje- og gassreserver i disse feltene, selv om vi ikke rører noe av alt kullet som er igjen. Professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip har sett nærmere på rapporten og sier at konklusjonene ikke er overraskende. Men anbefalingen er klar: Hvis du er i et hull, slutt å grave!
Karbonbudsjettets realiteter
Det har i mange år vært kjent at økningen i global temperatur på grunn av menneskeskapte CO2-utslipp i all hovedsak er bestemt av den totale mengden som er sluppet ut. Vi vet hvor mye som allerede er sluppet ut og kan derfor beregne hvor mye vi maksimalt kan slippe ut i fremtiden for at temperaturen ikke skal stige over et visst nivå. Lenge har det vært sagt at den ikke må øke mer enn 2 grader. Men på klimamøtet i Paris i fjor kom det fram at det kan bli betydelig problemer selv om vi greier å oppfylle dette kravet. Det ble derfor vedtatt å arbeide å holde stigningen under 1,5 grader. Den nye rapporten beskriver hva dette innebærer.
Rapporten analyserer to tilfeller. Hva vil det medføre dersom vi ønsker at det skal være 1) to tredjedels sannsynlighet for at temperaturstigningen holder seg under 2 grader eller 2) 50 prosent sannsynlighet for at temperaturen ikke skal stige med mer enn 1,5 grader. Rapporten angir da, ved hjelp av data fra FNs klimapanel (IPCC), at vi kan slippe ut maksimalt henholdsvis 843 og 393 milliarder tonn (Gt) CO2. Dette omtales som karbonbudsjettet. Årlige globale utslipp er nå omtrent 40 Gt CO2.
Bare deler av forekomstene kan utnyttes
Ved diskusjon av hvor mye det finnes av fossilt brensel skiller en gjerne mellom ressurser, reserver og områder i drift eller under utbygging. Ressurser er mengder som kan tenkes utnyttes i fremtiden med forbedret teknologi. Reserver er det som kan utvinnes med dagens teknologi med rimelige kostnader. Rapporten fra Oil Change International ser mest på mengdene som kan produseres fra felter som allerede er i drift eller under utbygging. På figuren representerer stolpen til venstre utslipp dersom vi utnytter alt i disse feltene, nederst har vi olje (påvist og sannsynlig), deretter gass og kull. Den smale gule stripen er utslipp fra endret bruk av land, og øverst fra sementproduksjon. De to grønne stolpene til venstre viser hvor mye vi kan slippe ut i fremtiden for de to nevnte scenariene.
Rapportens hovedkonklusjon er helt klar: Det må ikke forekomme noen nye utbygginger for mer utvinning eller transport av fossilt brensel. Rike land kan heller ikke utnytte all olje og gass i allerede utbygde felt. Dette liker nok ikke norsk oljelobby og mange av våre politikere.
Rapporten hevder at det ikke behøver å få drastiske uheldige følger å redusere utslippene tilstrekkelig dersom en planlegger en gradvis overgang uten utsettelser. Dvs at det er teknisk og økonomisk mulig å redusere utslippene slik at scenariene 1) og til og med 2) følges. Kostnadene ved fornybar energi har avtatt raskt, en utvikling som nok vil fortsette. En gradvis nedgang i utvinning av fossilt brensel ved at eksisterende olje og gassfelt tømmes, og der kull fases ut, kan dermed erstattes av ren energi ved hjelp av eksisterende teknologi.
Det påpekes at det er fare for at for stor vekt på rask utfasing av kull vil medføre en urettferdig stor byrde for noen land som har bidratt minst til klimaproblemet og har de dårligste finansielle og teknologiske mulighetene til endringer.
Hvor pålitelig er rapporten?
Hovedforfatteren, Greg Muttitt, er utdannet i Oxford og knyttet til Greenpeace. Så vidt jeg kan se, har han ikke publisert vitenskapelige artikler om klimaproblemet. Han har blant annet vært opptatt av hvilken rolle olje spilte i Irak-krigen.
Rapporten bygger på solide kilder, først og fremst IPCC. Selvfølgelig er det usikkerheter, men de trekker i ulike retninger. I budsjettet over inngår bare CO2. Det er gjort antakelser om fremtidige utslipp av andre klimagasser, metan er særlig viktig, og av partikler. Ifølge IPCC er disse antakelsene forsiktige, slik at det er mulig CO2-budsjettet skal være enda mindre.
Rapporten antar at fangst og lagring av karbon (CCS) ikke vil spille noen stor rolle blant annet på grunn av kostnadene. I betraktning av at utviklingen hittil har vært langsom, er dette kanskje realistisk, men langt fra sikkert.
Sammenhengen mellom CO2-utslipp og temperaturstigning, og dermed karbonbudsjettet, er bestemt av det vi kaller klimafølsomheten. Det har i en periode vært en tendens til at denne er blitt justert nedover, noe som gir mindre temperaturstigning for en gitt økning i CO2-konsentrasjonen. Dette betyr et større karbonbudsjett, og at vi har mer tid på oss. Nå er det imidlertid kommet nye studier som tyder på at det ikke er riktig. Derfor er de angitte budsjettene nok det beste vi har, men usikkerheten er fortsatt ubehagelig stor.
Skal jeg være litt kritisk, syns jeg nok rapporten er litt unyansert når det gjelder virkningene av en temperaturstigning på 2 grader. Det er for eksempel fortsatt mye diskusjon om CO2-gjødsling (økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren) gir betydelig økning i noen avlinger.
Oil Change International, The Sky’s Limit: Why the Paris Climate Goals Require a Managed Decline of Fossil Fuel Production. http://priceofoil.org/content/uploads/2016/09/OCI_the_skys_limit_2016_FINAL_2.pdf