Er naturgass «en bro til et lavkarbonsamfunnet», slik den norske oljelobbyen og mange av våre politikere hevder? Det er en påstand som de to professorene Gunnar Kvåle og Hans Martin Seip har sterke reservasjoner mot. På grunn av metanlekasjer ved produksjon og bruk kan gass være like klimaskadelig som kull, har de hevdet i nettmagasinet Energi og Klima. Det har møtt reaksjoner fra bl.a. Tore Killingland, som er spesialrådgiver for klima og energipolitikk i Norsk olje og gass. I denne artikkelen oppsummerer Hans Martin Seip debatten. Han har i mange år vært aktiv i Besteforeldreaksjonen, med formidling av klimakunnskap.
Hans Martin Seip, prof em i miljøkjemi
Våre hovedargumenter
I en artikkel av Gunnar Kvåle og meg selv (09.06.2016), argumenterte vi mot oppfatningen av at naturgass er en bro til et lavkarbonsamfunn. Vi ble kritisert av spesialrådgiver i Olje og gass, Tore Killingland (22.06.2016). Vi svarte på hans kritikk (09.08.2016), noe om førte til nytt innlegg fra Killingland (17.08.2016). I dette siste innlegget skriver han: «Å skulle diskutere med to eks-professorer som stadig ‘kutter svingene’ i sin argumentasjon, begynner å bli rimelig utmattende.»
Dette er jo genialt og festlig, men som argumentasjon har det visse mangler. Våre hovedargumenter har vært og er:
1. Metanlekkasjer ved produksjon, distribusjon og bruk av gass er så store at klimafordelen i et 20-års perspektiv av gass sammenlignet med kull i mange tilfeller forsvinner.
2. Selv uten metanlekkasjer vil satsing på gass binde oss til en fortsatt farlig fossilavhengighet og kan forsinke satsing på fornybar energi i en tid da vi vet at fossilalderen snart må ta slutt.
Gunnar Kvåle, prof em internasj. helse
Metan er en viktig klimagass
Naturgass består hovedsakelig av metan. Lekkasjer er svært uheldig klimamessig siden metan er en meget kraftig klimagass. I et 20-årsperspektiv er den mer enn 80 ganger sterkere enn CO2, mens det i et 100-årsperpektiv er snakk om vel 30 ganger. Avhengigheten av tidsperspektivet henger sammen med at metan har kort oppholdstid i atmosfæren. Metanlekkasjer er særlig blitt målt og diskutert i USA. Vi har bygget mye på artikler av den anerkjente forskeren Professor Robert W. Howarth ved Cornell University, NY, USA og medarbeidere, men har tatt hensyn til en rekke andre nyere artikler. Howarth har også gitt oss ytterligere informasjon i e-poster, blant annet om upubliserte resultater.
Det er enighet om at dersom metanlekkasjen er omtrent 3 %, vil utslippene av klimagasser i et 20-årsperpektiv ved produksjon av elektrisitet fra naturgass og fra kull være omtrent like store. I USA er det mange steder påvist større lekkasjer spesielt ved produksjon av såkalt skifergass. Nøyaktige målinger av utslippene er svært kompliserte. Både «Bottom-up»-metoder, der en forsøker å summere opp utslipp fra alle kilder ved produksjon, distribusjon og bruk, og «Top-down» metoder der en benytter målinger fra fly og satellitter, har betydelige svakheter. Nylig ble det også vist at et vanlig instrument som brukes til å bestemme metankonsentrasjoner, i noen tilfeller gir alt for lave verdier.
Lite kunnskap om metanlekkasjer i Europa
Killinglands innvendinger går bare på vår diskusjon av metanlekkasjer; problemet med å binde seg til fossil energi kommer han ikke inn på. Han er enig i at ved en 3 % lekkasje forsvinner fordelen ved elsktristetsproduksjon ved gass fremfor kull. Han mener imidlertid at lekkasjene i Europa er betydelig mindre, omtrent 0,6%. Han gir ikke noen kilde, men det ser ut til å være basert på en rapport fra Marcogaz – Technical Association of the European Natural Gas Industry – som gir resultater basert på selvrapporterte data fra de største gass-selskapene i Europa. Tallene karakteriseres som foreløpige og mer kvalitative enn kvantitative. I en rapport fra en workshop ved Institute of Advanced Sustainability Studies (IASS) i Potsdam i februar 2016, angis det at størrelsen på metanlekkasjer i Europa er svært usikre. Forsker Alexander Gusev fra IASS uttalte der at på grunn av mangel på pålitelige data om metanlekkasjer i Europa er det vanskelig å bedømme miljøkonsekvensene av gassproduksjonen. I en rapport som Killingland refererer til i sitt siste innlegg, er metanlekkasjene anslått til å være 0,3% til 2,4% av totalt produsert metan, med et sentralt estimat på 1,4%. Dette er mindre enn det Howarth anslår for USA, men større enn det Killingland oppgir. Rapporten konkluderer også med at det er en betydelig mangel på data, spesielt utenfor USA.
Gass til oppvarming
Et annet viktig argument fra Killingland er at vi bare har sett på elektrisitetsproduksjon. En større del av gassen i Europa går til direkte oppvarming. Han har rett i det, og vi tar det opp i vår andre artikkel. Killingland hevder at dersom slik direkte oppvarming ble erstattet med elektrisitet fra kull, ville det øke CO2-utslippene med en faktor på fem. Dette er nok noenlunde riktig, selv om hans beregning kanskje favoriserer gass i litt for stor grad. Også ved gass til oppvarming må en imidlertid ta med metanlekkasjer. Det er dessuten et spørsmål om hvor relevant en slik sammenlikning vil være i fremtiden. Ved bruk av enkel, kjent teknologi (varmepumper) viser en studie basert på forholdene i USA av Howarth og medarbeidere, at klimaeffekten i et 20-årsperspektiv er høyere ved direkte bruk av gass til oppvarming enn ved bruk av kullkraft. Killingland gir i sitt siste innlegg inntrykk av at dette bare gjelder for skifergass. Det er feil. Elektrisitet fra kull kom også bedre ut enn bruk av konvensjonell gass med realistiske amerikanske verdier for lekkasjer. Bruk av fjernvarme vil også sannsynligvis øke i fremtiden; noe som vil bidra til å redusere bruk av gass til oppvarming. Dersom en vil erstatte elektrisitet fra kullkraft med annen oppvarming, finnes det derfor ofte bedre alternativer enn direkte oppvarming med gass. Hvis lekkasjene fra distribusjon og bruk i Europa skulle være så lave som Killingland angir, vil klimavirkningen ved direkte bruk av gass til oppvarming i Europa trolig være lavere enn bruk av elektrisitet fra kullkraftverk kombinert med varmepumper, men langt fra så gunstig som det Killingland angir.
Kullbruk er selvsagt ikke bra
Killingland sier også at en må ta hensyn til at også kullproduksjon gir utslipp av metan. Studier i USA tyder på at disse er lave. Howarth og medarbeidere har dessuten tatt hensyn til disse utslippene i sine beregninger.
Vi er enige med Killingland i at bruk av kull er meget uheldig, både klimamessig og på grunn av luftforurensning som gir alvorlige helseeffekter. Det er derfor meget viktig å redusere kullforbruket, både av klimahensyn og for å redusere partikkelforurensning, selv om partiklene, når en ser bort fra sot (black carbon), har en moderat kjølende effekt. Vi ønsker selvsagt ikke mer bruk av kull, men det er nødvendig å påpeke at klimaeffekten av å erstatte kull med gass er tvilsom, og at det ofte finnes bedre alternativer.
Samlet sett mener vi fortsatt at satsing på gass er ødeleggende for klimaet Vi er tilbøyelige til å være enig med Howarth som kaller det «a bridge to nowhere».
Kvåle og Seip, 2016. Satsing på gass – uforenlig med Paris-avtalen. Energi og Klima.
http://energiogklima.no/kommentar/satsing-pa-gass-uforenlig-med-paris-avtalen/
Kvåle og Seip, 2016. Killingland bagatelliserer klimarisiko ved bruk av gass.
http://energiogklima.no/kommentar/killingland-bagatelliserer-klimarisiko-ved-bruk-av-gass/
Tore Killingland: Feil på feil om kull og gass, Energi og Klima 22. juni 2016.
Tore Killingland, 17 august. Et punktum for eks-professorer som kutter svinger.
http://energiogklima.no/kommentar/et-punktum-for-eks-professorer-som-kutter-svinger/
Takk for viktig oppsummering og klargjerande informasjon! Under Arendalsveka høyrde eg på Karl Erik Schøtt-Pedersen to gonger og det viktigaste argumentet for fortsatt norsk oljeproduksjon og oppstarten av 23. konsesjonsdrunde var (som vanleg)er at gass gir mindre C02 utslepp enn kol. Desverre var det ingen som la fram samanhangen mellom metanlekkasjar og global oppvarming, verken motdebatantar eller journalistar. Flott at fagpersonar i BKA sprer kunnskapen!