Klimarisikoen – hvor stor er den egentlig?

«Alt snakket om togradersmålet er blitt ei sovepute. Er du klar over hvor stor faren er for at det ikke nås, selv om vi kutter utslippene så mye som FNs klimapanel vil? Matematisk er den dobbelt så stor som ved russisk rulett!» Etter denne salva fra Ola Dimmen, pensjonert lærer i Trondheim og kjent for sine klimakampsanger og fotomontasjer, var det bare én ting å gjøre: Be professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip om en redegjørelse. Han har forståelse for denne reaksjonen, sier han. To graders global oppvarming kan dessuten være skumlere enn det høres ut som. Men risikovurdering er en risikabel sport …

PÅ VITENSKAPELIG GRUNN: Hans Martin Seip har for Besteforeldreaksjonen vært garantisten for den kunnskapsbaserte aktivisme.

FNs klimapanel har konkludert med at hvis de totale menneskeskapte utslipp av CO₂ – i fortid og framtid – begrenses til 3700 milliarder tonn (tilsvarende 1000 milliarder tonn karbon – GtC), er det 66 % sannsynlighet for at temperaturstigningen i forhold til førindustriell tid, holder seg under 2 grader. Dette omtales ofte som utslippsbudsjettet. Dersom vi ønsker en større sannsynlighet for at temperaturstigningen skal være under to grader, eller en mindre temperaturstigning, blir budsjettet mindre. Det er altså omtrent en tredjedels sannsynlighet for større temperaturstigning enn 2 grader, slik Ola Dimmen sier. Skadene vil trolig også øke raskt med temperaturstigningen. Så selv om vi greier å holde oss under denne utslippsgrensen, er det langt fra sikkert at vi unngår ganske dramatiske konsekvenser.

Hva som er akseptabel risiko, er imidlertid ikke noe vitenskapen kan svare på, det krever en bred debatt.

Klimafølsomhet
Et nøkkelbegrep i klimascenariene er klimafølsomheten som er økningen i global temperatur ved en dobling av CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren. Allerede på 1970-tallet ble det antatt at verdien lå mellom 1,5 og 4,5 grader. I sin fjerde hovedrapport i 2007 endret FNs klimapanel intervallet til 2 – 4,5 grader, og mest sannsynlig nær 3. I siste hovedrapport (2013) var man imidlertid tilbake til intervallet 1,5 – 4,5 grader, og noen mest sannsynlig verdi ble ikke gitt. Det er basert på målinger av temperatur og CO₂-konsentrasjoner i den tiden vi har instrumentmålinger, estimater av disse verdiene i tidligere tider og modellberegninger.

Det kan virke skuffende at usikkerheten ikke er blitt mindre i hele denne perioden. Det henger sammen med at klimasystemet er så komplekst. Jeg ser imidlertid ikke bort fra at en med utviklingen i global temperatur de siste årene, kan avgrense intervallet noe.

CO₂-utslipp og temperatur
Selv om klimasystemet er svært komplisert, ser det likevel ut til at det er en enkel lineær sammenheng mellom temperatur og totalt (akkumulert) utslipp av CO₂. Det vil si at dersom det totale utslipp for eksempel halveres, halveres også den globale temperaturøkningen. Et visst utslipp, enten det har skjedd tidligere eller vil skje i fremtiden, bidrar til like stor temperaturstigning. Mest sannsynlig vil et CO₂-utslipp på 1000GtC gi en økning i global temperatur på omtrent 1,65 grader. Skal det være 66 % sannsynlighet for at temperaturstigningen fra førindustriell tid skal bli mindre enn 2 grader, må det totale utslipp av CO₂ med andre ord være lavere enn dette.

Siden vi også har utslipp av andre klimagasser, må vi redusere grensen for det totale CO₂-utslipp til omkring 800 GtC. Til og med 2015 har de menneskeskapte utslipp siden førindustriell tid vært omtrent 555 GtC. Vi har altså igjen rundt 245 GtC, dvs omtrent 25 år med dagens utslipp, dersom det skal være en rimelig sjanse for at temperaturstigningen ikke blir mer enn 2 grader. I den nye Paris-avtalen er målet satt til «godt under 2 grader». Skal vi lykkes med det, må selvsagt det totale utslipp være mindre.

Sannsynligheter
Siden det er mye usikkerhet i beregninger av temperaturøkninger, og også av virkningene av disse, må vi arbeide med sannsynligheter. Det er for så vidt noe vi er godt kjent med fra andre områder. En som spiller på hester, vet godt forskjell på odds 1:3 og 1:20.  De fleste vet også at sannsynligheten for å vinne på en rekke i Lotto er svært liten, faktisk er den teoretiske sannsynligheten for å få sju rette 1:5.379.616. Det du betaler i forsikring for huset ditt er basert på sannsynligheten for brann.

Når det gjelder temperaturøkning for gitt utslipp av CO₂, kan man forsøke å angi sannsynligheten for stigningen i små temperaturintervaller. Gjøres intervallene stadig mindre, fås til slutt gir en kontinuerlig kurve. Ofte antas dette å være en klokkekurve (en normalfordeling, se figur). Som sagt over, er den mest sannsynlige temperaturstigningen ved et totalt CO₂-utslipp på 1000GtC 1,65 grader. Normalfordelingskurven viser sannsynligheten for andre verdier av temperaturstigning: for eksempel er det omtrent 2,5 % sannsynlighet for at den blir større enn 3,35 grader.

Hva er akseptabelt?
Hvis Ola Dimmen synes dette er en for høy risiko å ta, ettersom 3,35 grader uten tvil vil være dramatisk, har jeg forståelse for det. På fagspråk defineres risiko som produktet av sannsynligheten for en hendelse og dens konsekvens. Risikoen er stor når både sannsynlighet og konsekvens er store, men den kan også være betydelig dersom bare en av disse størrelsene er stor. I klimasammenheng er det betydelig usikkerhet i hvor store skadene blir, men stor enighet om at skadene øker raskt med temperaturstigningen. Det kan godt være at sannsynligheten går langsommere mot null enn normalfordelingen tilsier. Det har til og med vært diskutert om skadene stiger så raskt med temperaturøkningen at det mer enn oppveier nedgangen i sannsynligheten. I så fall får vi det paradoksale resultat at risikoen hele tiden øke med økende temperaturendring.

Der står vi med dagens kunnskapsnivå. Mange av de eksakte tallene som svirrer rundt dekker lett over at vi har så store usikkerhetsmarginer. Dette er imidlertid ingen unnskyldning for ikke å handle. Temperaturstigningen av et visst utslipp, og konsekvensene av dette, kan være både mindre og større enn det vi antar. I det usannsynlige tilfellet at vi har begrenset utslippene unødvendig mye, har nok verden tapt lite på det. Er derimot reduksjonen for liten, blir skadene sannsynligvis dramatiske. Men uansett kan ingen regne seg fram til hvor store utslipp som skal aksepteres. Det er først og fremst et etisk spørsmål. Det kan være spesielt vanskelig å forholde seg til betydelig risiko som skyldes svært liten sannsynlighet og svært store konsekvenser. Det er også et spørsmål om fordeling av byrder mellom land, og rettferdighet for verdens fattige som er mest utsatt. Legger vi vekt på potensielle skader i framtida, slik Besteforeldrenes klimaaksjon gjør, blir dette selvfølgelig en tungtveiende grunn til å være føre vár.

Flåm i Indre Sogn, okt 2014: Ekstremvær er hendelser med liten sannsynlighet, men store konsekvenser. Det vil være ulike oppfatninger av hvor mye vekt en skal legge på mulige endringer i ekstremvær når en diskuterer klimapolitikk.