Verden mangler ikke tilgang på fossil energi. Tvert imot – det er langt mer tilgjengelig enn det klimaet tåler. At store fossile energiressurser må bli liggende der de er, er premisset for den over 60 sider lange rapporten de to jussprofessorene Beate Sjåfjell og Anita Halvorssen har utarbeidet for Norsk Klimastiftelse. De konkluderer med at storstilt olje- og gassutvinning i Arktis vil være lovstridig: «Ved å la norsk fossil industri fortsette i stor skala vil det bli umulig å etterleve Norges forpliktelser til å sikre et levelig miljø. Norge kan rettslig sett ikke dele ut lisenser for utvinning av fossilt brensel i de områder av Arktis som er under norsk jurisdiksjon.»
Fra innledningen til rapporten:
Oppvarmingen i Arktis skjer omtrent dobbelt så fort som ellers på planeten. Arktis er særlig sårbart, og klimaendringer påvirker allerede regionen. Smeltingen av havis og is på land forårsaket av klimaendringer, især på Grønland, forverrer klimaendringene ved at det resulterer i en selvforsterkende tilbakekobling.
Olje- og gassutvinning i Arktis påvirker i tillegg arktiske folkegrupper. Det maritime og atmosfæriske miljøet omkring dem forringes ved at havet og dis i luftrommet i den lavere atmosfæren forurenses. Arktis har en urbefolkning bestående av 400,000 mennesker, hvorav mange er avhengig av naturressurser fra land og hav for sitt livsopphold.
I følge IPCCs femte hovedrapport vil ikke produksjon av fossilt brennstoff kunne fortsette på nåværende nivå om vi skal nå det såkalte togradersmålet, altså holde oss innenfor to graders global oppvarming, sammenlignet med et førindustrielt nivå. Et fundamentalt skift fra fossilt brensel tilfornybart er nødvendig, og mesteparten av kjente reserverer av fossilt brensel må forbli under bakken.
Med dette som bakteppe er denne artikkelens tema spørsmålet om storstilt olje- og gassutvinning i Arktis er lovlig etter internasjonal, europeisk og nasjonal rett. (Vi) argumenterer for at storstilt olje- og gassutvinning vil stride mot FNs klimakonvensjon, generelle miljøprinsipper, Havretts- og Biomangfoldskonvensjonen samt internasjonale menneskerettighetsavtaler og -erklæringer.
På nasjonalt plan ble den norske grunnloven endret i mai 2014, med en klargjøring av statens plikter. Denne endringen medfører at den norske befolkningen, på egne eller på fremtidige generasjoners vegne, gis en større mulighet til å håndheve sin rett til et levelig miljø.
Drøftelsen av spørsmålet om nye og omfattende olje- og gassprosjekter i Arktis sett i lys av Norges internasjonale forpliktelser, EØS-rettslige forpliktelser, og spesielt den forsterkede grunnlovsbestemmelsen, fører til en konklusjon om at storstilt olje- og gassutvinning i Arktis er lovstridig. Dette begrunnes i kunnskapen om at mesteparten av de kjente olje- og gassressurser må bli liggende under bakken om vi skal klare å holde oss under togradersgrensen. Logiske og åpenbare konsekvenser av dette er at vi må avstå fra å utvinne fossilt brensel som utvinnes ved bruk av de mest forurensende metodene og i de mest sårbare områdene, hvor utnyttelse vil kunne medføre størst negativ påvirkning på miljø og menneskerettigheter, samt bidra til de største klimaendringene.
Mer generelt vil artikkelforfatterne argumentere for at man heller enn å tillate en ny vekst i utvinning av olje og gass bør gi insentiver for å dreie mot fornybar energi i de arktiske statene. Dette bør gjøres ved mer virkningsfull miljøvern og ved å fremme internasjonale menneskerettigheter.
Vi som er engasjert, vet alt dette. Problemet er å få det inn i skolten på de som bestemmer – få dem til å se alvoret.