Titalls milliarder har gått til å dekke underskuddet i utenlandske oljeselskaper med små filialer i Norge. Det kommer fram i en rapport fra Norsk Klimastiftelse om den norske oljeskattordningen. Rapporten tar særlig for seg leterefusjonsordningen, som sikrer at aktørene kan få dekket hele 78 prosent av utgiftene sine. Denne generøse statsstøtten ble innført av Bondevik II-regjeringen med virkning fra 2005. Flere selskaper, både norske og utenlandske, har mottatt milliarder av kroner i leterefusjon, men aldri betalt skatt til Norge. Hvem de er, og hvor mye det er snakk om, er noe av det du kan lese om i rapporten.
Rapportens innhold:
- Leterefusjonen i tall fra oppstart i 2005
Av Anne Jortveit, Norsk Klimastiftelse (redaktør for rapporten) - Oljehistoriker mener Norge har tapt mye grunnrente
Intervju med Helge Ryggvik. Av Anne Jortveit, Norsk Klimastiftelse (redaktør for rapporten) - Vi støtter gårsdagens helter
Av Nina Jensen, generalsekretær WWF Norge - Scenario 2030: Energistormakten Norge
Av Terje Osmundsen, konserndirektør Scatec Solar - Bør vi selge oljen «på rot»?
Av Marius Holm, daglig leder Zero - Oljeskatt i harde tider
Av Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder Norsk Klimastiftelse
Noen sier at vi ikke subsidierer bransjen, andre benekter at det kan koste mer enn det smaker å slippe løs fossilselskapene. Vi kan velge å kaste penger etter slike selskap.
Det bør likevel være på tide å stramme inn i ei tid der virkningene av økte utslipp av klimagasser truer oss alt nå. Og verre skal det bli.
Det er en kostbar lek politikerne har satt i gang, særlig hvis vi også skal regne inn kostnadene som følger av klimaendringer.
Bra at BKA bringer dette opp. Artikkelen og rapporten viser hvor splittet norsk politikk er; i internasjonal klimapolitikk er Norge en pådriver av ambisiøse klimamål men på hjemmebanen en brems. Tillatelse til, og subsidiering av letevirksomhet åpner opp for ny olje- og gassvirksomhet enten i Arktis eller ved Lofoten. Dette er direkte i strid med 2 graders målet med mindre en forutsetter at andre (fattigere) land ikke gjør som Norge og lar sine fossile ressurser ligge i bakken.
IPCCs 5.hovedrapport nevnes at 2 graders målet forutsetter en omgående og hurtig nedtrapping av investeringene i leting, utvinning, opparbeiding, distribusjon og bruk av fossile brensler. Dette parallelt med en opptrapping i fornybar og energieffektivisering. Begrensning av oppvarmingen til 1.5 grader krever en enda raskere nedgang av investeringene.
I hovedrapporten anslås at subsidier av fossile brensler utgjør 500 milliarder USD per år før skatt, 1900 milliarder USD etter skatt. Subsidiene bidrar til å oppettholde investering i fossile brensler som låser verden i høye utslipp også i 2050 og videre. Fjerning av subsidiene vil iflg IPCC redusere de globale utslipp i 2050 med 10-18 prosent til negative samfunnsøkonomiske kostnader.