Mange har store forhåpninger til klimatoppmøtet i Paris i desember. Vi venter på de tiltakene og den finansieringen som er nødvendig for å forhindre alvorlige klimaendringer med katastrofale konsekvenser for millioner mennesker, særlig for de fattige i utviklingsland. Seniorrådgiver i Utviklingsfondet, Aksel Nærstad, er redd for at det ikke vil skje. Han mener det er fare for at Paris-toppmøtet kan komme til å vedta en avtale som bare tilsynelatende griper tak i problemet. Særlig bekymret er han for det ulne begrepet «netto null utslipp» som Norge og andre ønsker å legge til grunn. Det høres ut som nullutslipp, men kan bli noe helt annet …
Høyst usikre tiltak
Nærstad tar opp denne problematikken i et innlegg i Klassekampen 28. september under overskriften Netto null, bare tull, der han skriver: «Netto null utslipp» blir solgt som en genial pakke for å stoppe klimaendringene, og Norge er med. Det høres til forveksling likt ut som «null utslipp», men er noe ganske annet. I realiteten kan det bety at vi bare kan fortsette som før, og håpe på at vi i framtida vil løse problemet.
Konseptet går ut på at en gjennom satsing på biomasse, andre former for karbonfangst og lagring, samt biodrivstoff, skal absorbere like mye klimagasser som utslippene, slik at summen av utslippene og opptaket av CO2 blir lik null. Det meste av disse tiltakene er i beste fall høyst usikre og ligger langt inn i framtida. I verste fall kan de i seg sjøl få katastrofale følger.
På klimamøtet i Paris skal det ikke forhandles om hvor store reduksjoner av klimagassutslippene hvert enkelt land må foreta. Landene skal bare melde fra om sine målsettinger. Det skal ikke forhandles om straffetiltak dersom landene ikke når sine egne målsettinger. Og det skal ikke forhandles om hvor mye de rike landene skal betale av sin «historiske gjeld» til utviklingsland, de skal bare melde i fra hvor mye penger de vil bidra med til Klimafondet.
Ved å skape et inntrykk av at en i framtida vil binde opp store mengder karbon i jord, fange og lagre CO2 trygt under bakken, og klare å produsere store mengder biodrivstoff på bærekraftige måter, åpner «netto null-utslipp» for å ta lett på arbeidet med å redusere utslippene nå.
Bevegelse nedenfra nødvendig
Det er investert enorme beløp i industrier som bidrar til klimagassutslipp. Drivkreftene for å fortsette omtrent som før, er enormt sterke. Et ikke usannsynlig framtidsbilde er derfor at reduksjonen i utslipp blir liten, at tiltakene for å fange og binde opp klimagasser ikke på langt nær gir de resultater en nå håper på, og at gjennomsnittstemperaturen øker langt over 2 grader. Ifølge de fleste anerkjente forskningsinstitusjonene innebærer «business as usual» en temperaturøkning på 4-6 grader. Det vil føre til sult, ekstremvær og naturkatastrofer. Jakten på tiltak som raskt kan kjøle planeten vil bli intens. Slike tiltak var rein science fiction for noen få år tilbake – som kunstige skyer for å blokkere sola, havgjødsling med jernsulfid for å binde mer karbon og enorme speil i atmosfæren som kan reflektere sola. Blir virkningene av klimaendringene dramatiske nok, vil mange være villige til å prøve slike tiltak som kan gi rask virkning.
Klimatoppmøtet i Paris vil få stor oppmerksomhet, og politikerne som kommer dit vil si at de vil redde verden fra klimakatastrofer. Det må de for å bli gjenvalgt. Vi må gå bak valgtalene. Det er nødvendig å bygge opp en langt sterkere bevegelse av fagforeninger, bonde- og fiskerirorganisasjoner, miljø-, utviklings- og solidaritetsorganisasjoner, og nye breie folkelige allianser for å presse fram politikk og tiltak som kan redusere klimagassutslippene drastisk i de nærmeste årene. Om politikere kommer med sterkere lovnader, gir det et bedre utgangspunkt for å få gjennom tiltak i virkeligheten. Derfor må flest mulig engasjere seg nå for å legge press på politikerne. Er du med?