Hva betyr Grunnlovens miljøparagraf for olje- og gassutvinning i Arktis? Spørsmålet blir diskutert på et dagsseminar på Universitetet i Oslo kommende uke, med over 100 deltakere fra mange miljøer. Samtidig blir boka fra fjorårets seminar lansert: «Fra ord til handling. Om Grunnloven § 112» bør kunne provosere og engasjere til debatt, i akademia, blant studenter og alle interesserte, sier redaktør, professor Beate Sjåfjell. Seminar-samarbeidet mellom Juridisk Fakultet og frivillige organisasjoner har vist seg å være fruktbart, mener leder for Besteforeldreaksjonen, Halfdan Wiik. – Vi trenger å lytte til fagfolkene. De trenger å oppleve vårt folkelige engasjement.
Redaktør Beate Sjåfjell
Tekst på omslaget:
Farene ved global oppvarming blir stadig tydeligere, og hva vi kan gjøre for å bevare naturmangfold og levelige kår for både oss og kommende generasjoner er et av vår tids viktigste spørsmål.
Grunnloven § 112 slår fast at vi har rett til et levelig miljø for oss og for våre etterkommere, og at staten har plikt til å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre oss denne retten. Miljøparagrafen ble først vedtatt i 1992, og skjerpet ved grunnlovsreformen i 2014. I den miljøkampen som nå synes nødvendig, vil Grunnloven § 112 kunne bli et viktig rettslig redskap.
Denne boken diskuterer Grunnlovens miljøparagraf og klimadebatten fra flere perspektiver: med utgangspunkt i rettsvitenskapen, medievitenskapen, biovitenskapen og filosofien, med bidrag fra en nederlandsk advokat med erfaring fra klimasøksmål, fra en praktisk aktivist, fra ungdommen, fra besteforeldregenerasjonen og fra poeten.
Boken er basert på innlegg holdt på en konferanse som ble arrangert i forbindelse med grunnlovsfeiringen i 2014, og disse tekstene bør kunne inspirere, provosere og engasjere til debatt – i akademia, blant studenter og folk flest.
Innholdsfortegnelse
Forord: Femti år inn i fremtiden: Hvorfor det er viktig å grunnlovsfeste miljøbeskyttelse som grunnleggende menneskerettighet. Hans Petter Graver
Kapittel 1: Grunnlovens viktigste bestemmelse. Beate Sjåfjell og Arild Stubhaug
Kapittel 2: Hva er konsekvensene av Grunnlovens miljøparagraf? Ole Kristian Fauchald
Kapittel 3: Framtidsombudet – etterslektens forsvarer. Mari Gjengedal
Kapittel 4: Klimaendringer og miljøparagrafen i medieoffentligheten. Elisabeth Eide
Kapittel 5: Kan en paragraf redde oss? Erland Kiøsterud
Kapittel 6: Hybris – og stillheten etterpå. Arne Johan Vetlesen
Kapittel 7: Hvilke krav stiller Grunnloven § 112 til «det grønne skiftet»? Beate Sjåfjell
Kapittel 8: Grunnloven § 112 og oljefondet – hvilke plikter har Norge i verden? Dag Olav Hessen
Kapittel 9: Bør rettslige argumenter og virkemidler tas i bruk i klimaspørsmålet? Pål W. Lorentzen
Kapittel 10: Det er mulig! Klimasøksmål i andre land – Urgenda-saken i Nederland. Roger Cox, oversatt av Anita M. Halvorssen
Kapittel 11: Diktet Bør trær kunne gå til sak? Cathrine Grøndahl
Sluttappell. Wenche Frogn Sellæg
Om seminaret 30. september her:
http://www.jus.uio.no/forskning/omrader/selskaper/arrangementer/seminarer-og-konferanser/grunnlovsseminar-30.9.15/index.html