En rekke organisasjoner forbereder seg nå på å ta ut et klimasøksmål og stevne regjeringen for retten. Ved å dele ut nye områder til oljeindustrien i det sårbare Arktis, overser de ikke bare miljøfaglige råd; de bryter også Grunnlovens § 112 som gir oss og våre etterkommere rett til beskyttelse mot alvorlige skader på livsmiljøet. Vi vet i dag at mesteparten av verdens fossile reserver må bli liggende i bakken hvis vi skal ha mulighet for å stabilisere det globale klimaet. Norge må ta sin del av dette ansvaret. På aksjonssida «www.112aksjonen.no» kan du se mer og gi din støtte til et klimasøksmål. Mer enn tusen enkeltpersoner har allerede skrevet under.
Klimasøksmål kan bli aktuelt
Når organisasjonene oppretter en fellesaksjon til forsvar for § 112, og truer med klimarettssak, er bakgrunnen lang tids frustrasjon over mangelen på en ansvarlig klimapolitikk, og mer direkte den 23. konsesjonsrunde med utlysing av 57 nye letetillatelser i Norskehavet, Barentshavet og helt opp til den arktiske iskanten. «Ved å åpne nye havområder i Arktis for oljeleting, blir vi aktive pådrivere i fossilkappløpet mot en ulevelig klode», heter det i et opprop fra 200 organisasjoner og enkeltpersoner tidligere i år.
Verdenssamfunnet har i dag kurs mot en global oppvarming på fire grader innen år 2100. Klimaendringene rammer utsatte mennesker og arter over hele verden, og en temperaturstigning på over to grader vil kunne få dramatiske følger for alt liv på planeten. For å ivareta et stabilt klima, er det beregnet at 70 prosent av de fossile reservene må bli liggende og ikke utnyttes. «Dette er vår tids viktigste erkjennelse. Vår tids store oppgave blir å sette den ut i live».
Redskap for langsiktig tenkning
Paragraf 112 begynner slik: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Bakgrunnen for Grunnlovstillegget var Brundtland-kommisjonens rapport fra 1987, og det ble enstemmig vedtatt i 1992.
«Jeg var selv medlem av Stortinget den gangen», sa Wenche Frogn Sellæg i et møte med Stortingspresidenten høsten 2013. «Det fremgår av debatten at representantene oppfattet grunnlovsendringen som et viktig redskap i en langsiktig tenkning, at den forpliktet til handling og måtte medføre synlige resultater. Vi synes det er trist nå 20 år etter, å registrere at den har fått så liten effekt for politikken som har blitt ført og at klimaendringene går i gal retning.» Se Besteforeldreaksjonens brev til de folkevalgte: Grunnlovens miljøkrav – en moralsk og rettslig plikt
Seminar om Grunnloven og Arktis
Et dagsseminar 30. september diskuterer hva Grunnlovens miljøparagraf betyr for olje- og gassutvinning i Arktis. Her lanserer vi også boka «Fra ord til handling. Om Grunnloven § 112», basert på bidragene fra seminaret i mai i fjor.
Seminaret er åpent for alle. Arrangører Det juridiske fakultets forskergruppe Selskaper, markeder, samfunn og miljø, i samarbeid med Concerned Scientists, Concerned Students, Greenpeace, Norsk Klimanettverk, Besteforeldrenes klimaaksjon og Forfatternes klimaaksjon § 112.
Program og påmelding her: http://www.jus.uio.no/forskning/omrader/selskaper/arrangementer/seminarer-og-konferanser/grunnlovsseminar-30.9.15/index.html
Billedmontasje ved Ola Dimmen
Veldig godt å lese og jeg ser frem til å møte mange venner 30.9
BKA burde kanskje stille seg bak et initiativ, et folkelig initiativ om å starte en kronerulling til dette formålet. Saksøke staten for Grunnlovsbrudd, for våre kommende slekters skyld.
En bedre måte å spre budskapet og engasjementet til BKA skal en kanskje lete lenge etter.
Hva mener dere folkens?
Flott initiativ. Regjeringa med støttepartier driver et råkjør uten sidestykke.