– Og alle var enige om at det hadde vært en strålende dag! For Besteforeldrenes klimaaksjon kan første dag av Arendalsuka oppsummeres som den gamle skolestilen. På stand med godt besøk og mange nye medlemmer, på klimapilegrims-seilas fra Grimstad, i kirka med barn og sang og appell, og med avslutning i smekk full klimapub som vertskap for viktig boklansering, med mer sang og musikk. Styreleder Halfdan Wiik er mer optimist enn noen gang, sier han. Det skjer så mye på grasrota, og stadig flere skjønner at det må handles – og etterlyser handling. Så langt henger politikerne våre etter. Men verden er i forandring …
Forpliktet til å handle
Under pilegrimsseilasen fra Grimstad på formiddagen jobbet ledere fra kirke, fagbevegelsen miljøbevegelse og andre sammen og ble enige om en felles uttalelse til norske politikere. Vel framme i Arendal ble den lest opp og overrakt representanter for partiene av Møre-biskopen Ingeborg Midttømme:
Forpliktelsene som i dag ligger på bordet for klimatoppmøtet i Paris er på langt nær nok for å unngå katastrofale klimaendringer.
Vi oppfordrer hvert land, i sær de rikeste, til å gå en ekstra mil for klimaet.
Vi vil at Norge som et av verdens rikeste land tar sitt historiske og moralske ansvar.
Vi vil at Norge tar ansvar der vi setter vårt største økologiske fotavtrykk – i oljeindustrien.
En rettferdig klimapolitikk krever at vi reduserer vår fossile energiproduksjon.
Vi vil at Norge som arktisk stat – i vitenskapens, rettferdighetens, etikkens og solidaritetens navn tar initiativ til at oljen i Arktis blir liggende.
Vi vil at Norge også tar ansvar utenfor landets grenser.
Vi vil at Norge økonomisk støtter en miljøvennlig utvikling i andre land.
Vi vil at Statoil bes om å trekke seg ut av tjæresand.
Vi vil at kommunale og statlige fond trekker sine investeringer ut av fossil energi og investerer pengene i grønn utvikling.
La oss sammen skape 100.000 klimaarbeidsplasser. Framtiden er nå.
Vi ber dere som politikere gå en ekstra mil for klimaet sammen med oss som representerer en bred folkelig allianse.
Bli med oss i mobiliseringen til støtte for en rettferdig klimaavtale.
Ingeborg Midttømme biskop i Den norske kirke, Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Anne-Marie Helland, generalseretær i Kirkens Nødhjelp, John Leirvaag, forbundsleder Norsk Tjenestemannslag, Lars Haltbrekken, leder Naturvernforbundet, Andreas Ytterstad, nestleder Concerned Scientists Norway, Halfdan Wiik, leder Besteforeldrenes klimaaksjon
Se også reportasje på NRK Sørlandet: Klimapilegrimer krever bedre miljøpolitikk
En rettferdig klimapolitikk
Ordet «rettferdighet» ble brukt i mange sammenhenger denne dagen, forteller Halfdan Wiik. Kirka er opptatt av at de fattige i verden skal få en rettferdig behandling og ikke skal betale prisen for klimaødeleggelsene – som først og fremst er de rikes historiske og moralske ansvar. Vi som besteforeldre er opptatt av rettferdighet for våre uskyldige barn og barnebarn. Fagbevegelsen er opptatt av en rettferdig omstillingspolitikk, der arbeidsfolk trenger en aktiv stat som sørger for trygghet for jobb og inntekter i skiftet til et grønt og klimavennlig produksjonsliv.
En flott kveld ikke minst takket være musikk og sang ved Birgitte Grimstad og Ola Dimmen.
Boka «Broen til framtiden» som ble lansert på Café Lindvedske tar opp hele denne problematikken i full bredde. Med på lanseringen var Gyldendal forlag, flere av forfatterne og forbundslederne i flere av våre største fagforbund. Halfdan Wiik ønsket velkommen med det han kalte et kjærlighetsdikt til fagbevegelsen – av bergensdikteren Stig Holmås:
Jeg etterlater mine barn dette diktet
For at de skal lære å elske vindene, havet,
Den søte lukten av stor kjærlighet, –
og fagforeningene.
Uten dem hadde vi ingenting.
Den sultne ser ikke det vakre.
Den trette orker ikke elske.
Jeg etterlater mine barn dette diktet
For at de skal lære å elske vindene, havet,
Den søte lukten av stor kjærlighet, – og fagforeningene.
Uten dem hadde vi ingenting.
Les mer om boka «Broen til framtiden» her:
https://www.besteforeldreaksjonen.no/?p=21627
«Å-å-å SÅ VAKKERT!» Besteforeldrene sang med og stemningen var på topp under fellesarrangementet med minising-koret fra Tromøya. Trefoldighetskirka var fylt til siste plass og leder i Besteforeldreaksjonen, Halfdan Wiik, holdt appell:
Kjære alle sammen
For 800 år siden gikk en fattig italiensk munk, Frans av Assisi, rundt i denne verden. Han pleide de spedalske, matet fuglene og lovsang Gud og hans skaperverk – slik vi har hørt disse fabelaktige ungene gjøre her nå.
«Lovet være du, min Herre, for søster Jorden, vår mor, som oppholder oss og som leder oss og frembringer frukter og gress og fargerike blomster.»
Det er en strofe fra «Solsangen», skrevet i 1225. I 2015 har den inspirert pave Frans til hans store ensyklika om miljø og klima. «Aldri i løpet av de siste 200 år har vi skadet og mishandlet vårt felles hjem så sterkt som i dag», sier han der.
Jeg vil takke for at jeg får lov å snakke her i dag. Det er en ære, og det gir meg anledning til å sitere ikke bare de to Frans’ene, men også meg sjøl. For en tid tilbake ble jeg, som besteforeldreaktivist, intervjuet av en amerikansk nettavis. «To me”, sa jeg. “To me it’s all about love and optimism.»
Det må vi holde fast på. Vi engasjerer oss i klimakampen fordi vi tror det nytter. Vi tror det nytter fordi vi engasjerer oss.
I gamle dager visste enhver skikkelig bonde at det var hans oppgave å overlevere garden til neste generasjon, i minst like bra stand som da han overtok den. Det står også i Grunnloven vår, miljøparagrafen som gir oss og våre etterkommere rett til et sunt og trygt livsmiljø:
«Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»
Dette er Grunnlovens viktigste bestemmelse. Uten denne retten kan resten av de friheter og retter Grunnloven sikrer oss, bli lite verd. Men det er først og fremst en plikt: Til å verne om de unge og ufødte, de forsvarsløse og naturen.
Klimatrusselen har vært kjent siden 1970-tallet. Den første rapporten fra FNs klimapanel kom i 1991. Hadde verdens politikere gjort det de burde den gangen, ville vi i dag vært på god vei til å løse problemene.
I stedet er vi på vei mot to, tre, fire graders global oppvarming. Da vil all verdens innlandsis begynne å smelte. Det stopper ikke før havnivået er 70 meter over dagens.
Heldigvis er problemene menneskeskapte. Vi kan gjøre noe med dem. Vi både må og kan skru ned varmen som tittelen var på Verdensbankens klimarapport fra 2012. Turn down the heat!
Framtidspessimismen, og dens stygge fetter kynismen, er det enkleste og billigste av alt. Vekk med den! Vi eldre har levd våre liv i en verden med store endringer og forbedringer. Vi vet at den kan endres og forbedres en gang til.
Fordi vi som mennesker har fått den store gaven som heter intelligens. Fordi vi har de kunnskapene som trengs. Fordi vi er skikkelige folk. Fordi vi elsker våre uskyldige barn. Fordi vi skal elske vår neste som oss selv.
Grunnlovens miljøparagraf ble ikke vedtatt for å henge til pynt på veggen. Det må handles, og Norge må gjøre sin del av jobben. Vi kan ikke bare være miljøvennlig når fordelene for oss er åpenbare og kostnadene små.
Mange av oss er klar til å gjøre en større innsats. Det vi trenger er et modigere politisk lederskap rundt en felles moralsk kjempeutfordring. Som pave Frans sier: «Vi må gjenvinne overbevisningen om at vi trenger HVERANDRE, at vi har et felles ansvar for andre og verden, og at det å være god og anstendig har verdi i seg sjøl.»