Da Stortinget nylig gikk inn for å trekke Oljefondet ut av kull, hadde de ikke bare klimaet i tankene. Målet er å utvide markedene for naturgass, som de mener er et miljøvennlig alternativ. Men dette er en påstand som strider mot det vi nå vet om virkningen av gass, sier Gunnar Kvåle som sammen med professor Hans Martin Seip og tidligere FN-direktør Svein Tveitdal, i det siste året har skrevet en rekke artikler om saken. Alle tre er aktive i Besteforeldreaksjonen. Problemet er at gassvirksomheten gir store utslipp av den kraftige drivhusgassen metan. De er faktisk så store at gass i praksis kan være like ille som kull, sier Kvåle.
For godt til å være sant
Selv er Gunnar Kvåle professor emeritus i internasjonal helse fra Universitetet i Bergen, og har i flere år markert seg som en av de best informerte klimadebattantene i landet. Mange norske politikere har mye kunnskap om klima, sier han, men kunnskapen følges dessverre ikke opp med tiltak som monner. Når det gjelder olje og spesielt gass er det klart at kunnskap om uheldig klimavirkning kan komme i konflikt med norske økonomiske interesser.
– Den stadig gjentatte påstanden om at norsk olje og gass er en del av løsningen på klimaproblemet er ganske enkelt for godt til å være sant. I en rapport fra World Energy Council og tre andre velrenommerte institusjoner blir det slått fast at investeringer i gass uten karbonfangst i kommende tiår ikke er mulig dersom temperaturøkningen skal begrenses til to grader.
– En ny, grundig studie av metanlekkasjer ved olje- og gassproduksjon i ulike deler av verden viser dessuten at gasslekkasjer utgjør et adskillig større klimaproblem enn mange har trodd. I 2012 var lekkasjene så store at de svarer til Norges totale gassproduksjon eller til rundt tre prosent av gassproduksjonen globalt.
Forklar, hvorfor er dette så viktig og alvorlig?
– Fordi metan påvirker drivhuseffekten så utrolig sterkt. I et 20 års perspektiv er klimavirkningen mer enn 80 ganger sterkere enn av CO2. I dette tidsperspektivet har vi beregninger som viser at lekkasjer av gass ikke må være mer enn rundt tre prosent om gasskraftverk skal ha en klimafordel sammenlignet med bruk av kull. Påviste lekkasjer er i mange tilfeller høyere enn dette.
Offisielle tall som gis for metanutslipp har vist seg å være lavere enn hva som har vært målt ved flere bakkebaserte studier, forteller Gunnar. Det er særlig i USA at det nå er gjort gode undersøkelser av dette. Det nuller ut klimafordelene ved skifergass sammenlignet med kull, og gir grunn til å sette spørsmålstegn ved den amerikanske utslippsstatistikken som har sett så pen ut de siste årene.
Men gjelder dette også norsk naturgass?
– Poenget er at det vet vi ikke så mye om. Gassutslipp i Nordsjøen er dårligere kartlagt enn i USA. Vi kjenner ikke til systematiske studier av uavhengige forskere som kan si noe om hvor mye gass som totalt lekker ut ved produksjonen på norsk sokkel. Det er faktisk på høy tid at vi får noen gode og uavhengige undersøkelser.
– Og så må vi ikke glemme at norsk gass eksporteres for distribusjon og bruk i Europa, og da vil størrelsen av lekkasjer fra distribusjonssystemet der ha stor betydning for klimaeffekten. En grundig studie fra Boston i 2012 og 2013 viste lekkasjer ved distribusjon på i gjennomsnitt 2,7 prosent. Det er liten grunn til å tro at lekkasjene i Europa er mindre enn i USA, men vi mangler gode data.
Hverken norsk gass eller gass fra andre kilder kan tjene som en «bro» til et lavkarbonsamfunn, sier Gunnar Kvåle. Videre satsing på gass kan tvert imot stå i veien for utviklingen av den alternative energiteknologien som verden trenger. Den siste artikkelen han har skreve sammen med Seip og Tveitdal er publisert i Dagens Næringsliv 20.juni, se:
https://www.dn.no/meninger/debatt/2015/06/19/2200/Forskning-viser-at/metanproblemet
Kommentar fra Ola Dimmen