Klimapolitikken mangler folkelig forankring

Nylig ble utslippsstatistikken for 2014 offentliggjort og viser at den dårlige trenden fortsetter: Mens nabolandene stadig reduserer utslippene, er de i Norge blitt liggende på samme høye nivå som tidligere. Siden 1990 har CO₂-utslippene våre økt jevnt og trutt. En hovedårsak er den norske overtroen på «kostnadseffektivitet», mener Einar Wilhelmsen, seniorrådgiver i Norges forskningsråd, som har skrevet en artikkel om det i nettmagasinet Energi og Klima. Det har ført til en ineffektiv og fremmedgjørende politikk der folk flest står på sidelinja og ikke gis mulighet for å delta. Det gir verken ny framtidsrettet aktivitet eller endret adferd i befolkningen.

Fjernt fra folks hverdag
Den norske politikken med kvotekjøp og fjern-skogvern viser en ganske elitistisk tilnærming til klimapolitikken, skriver Wilhelmsen. Den utvikler ikke ny teknologi i Norge, og bidrar ikke til å få på plass nye næringer man kan investere i. Den påvirker oss nesten ikke, er fjernet fra folks hverdag, og gjør at befolkningen blir stående på sidelinja.

Tysk, dansk og svensk klimapolitikk har gjennom mange år levert store utslippskutt. Disse landene har ikke primært vært opptatte av kostnadseffektivitet og kvotekjøp. Tvert imot har både danske og tyske politikere ønsket å bruke klimapengene til å bygge nye næringer og eksportindustrier. Det er ført politikk som fremmer folkelig deltagelse, ikke kun elite og store aktører. Det har vist seg å være en effektiv og vellykket vei mot et lavutslippssamfunn som også får frem nye teknologier og solid, ny næringsvirksomhet.

Se artikkelen til Einar Wilhelmsen i Energi og Klima:
http://energiogklima.no/blogg/einar-wilhelmsen/om-hvorfor-svensker-dansker-og-tyskere-klarer-aa-kutte-egne-co2-utslipp