Oljeaktivitet i Arktis – bred støtte til opprop

Det kvesser seg til i striden om norsk oljepolitikk. Regjeringens utlysing av nye letetillatelser helt opp mot den arktiske iskanten er nå fulgt opp med meldingen «Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten». Målet er storstilt oljeaktivitet i et av verdens viktigste marine skattkamre og matfat, uforenlig også med en ansvarlig klimapolitikk. I et opprop offentliggjort i dagens utgave av Dagsavisen ber 18 organisasjoner og 200 enkeltpersoner Stortinget om å stanse det som kan bli et nytt oljekappløp. Hvis det ikke skjer, er tiden snart moden for å hevde retten til en bærekraftig ressursforvaltning for domstolene, sier de.

I strid med miljøparagrafen
Vi vet at konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren er den høyeste på millioner av år, og at jordens gjennomsnittstemperatur forventes å stige langt mer enn de 2 grader som verdens nasjoner er forpliktet å bidra til. Klima og miljø har også en sterk beskyttelse i Grunnlovens § 112. Ved å åpne for ny oljeleting i arktiske havområder krenker regjeringen rettighetene til dagens og morgendagens generasjoner, hevder underskriverne av oppropet.

De 18 organisasjonene er Greenpeace Norge, Besteforeldrenes klimaaksjon, Natur og Ungdom, Concerned Students, Framtiden i våre hender, Forfatternes klimaaksjon, Spire, Nettverk for klima og helse, Grønn ungdom, Concerned Scientists, Changemaker, Concerned Artists, Strømmestiftelsens ungdom, Sosialistisk ungdom, Kristelig folkepartis ungdom, Unge Venstre og Rød Ungdom. De 200 enkeltpersonene representerer en tilsvarende politisk og faglig bredde. Sju av dem er tidligere statsråder. Se lista her: Vi støtter oppropet

Stopp grunnlovsstridig oljeleting i Arktis!

Verdenssamfunnet har i dag kurs mot minst fire graders global oppvarming innen år 2100. FNs klimapanel er ikke til å misforstå: Klimaendringene rammer allerede utsatte mennesker og arter over hele verden, og en temperaturstigning på over to grader vil få svært dramatiske følger for alt liv på planeten. For å ivareta et stabilt klima, må rundt 70 prosent av våre oppdagede fossile reserver bli liggende. Dette er vår tids viktigste erkjennelse. Vår tids store oppgave blir å sette den ut i live.

Regjeringen har nylig utlyst 57 nye letetillatelser i Norskehavet, Barentshavet og helt opp til den arktiske iskanten gjennom 23. konsesjonsrunde. Dette er den første utlysningen av leteblokker i helt nye områder siden 1994. Samtidig har forskere ved University College of London forsket på hvilke fossile ressurser som vil være mest lønnsomme å utvinne innenfor rammene av FNs togradersmål. Resultatene, som er publisert i tidsskriftet Nature, viser at olje- og gassforekomster i Arktis ikke er drivverdige hvis vi skal unngå alvorlige og irreversible endringer i klimaet.

Grunnlovens § 112 gir oss rett til et levelig klima, og forplikter staten til tiltak som sikrer denne retten, også for våre etterkommere. Dersom regjeringen hadde utredet de nye letetillatelsene i lys av Norges klimamål og miljøutfordringene forbundet med oljeproduksjon i Arktis, ville neppe 23. konsesjonsrunde ha blitt utlyst. Allerede på dette punktet har regjeringen brutt Grunnlovens § 112 og naturmangfoldloven kapittel II. Ledende jurister legger til grunn at all ny oljeleting i Arktis er i strid med Grunnloven. I løpet av våren 2015 vil initiativtakerne til dette oppropet samarbeide for å sikre at et eventuelt søksmål mot tildeling av blokker i 23. konsesjonsrunde kan bli gjennomført i praksis.

Skal vi sikre en trygg klimafremtid i tråd med Grunnloven, trenger vi omstilling og nye industrieventyr i alle sektorer. Domstolene er bare en liten del av klimaløsningen. Men hvis staten krenker egne borgernes grunnlovsfestede rettigheter, blir det nødvendig å gå til domstolene for å forsvare dem.

Ved å åpne nye havområder i Arktis for oljeleting, blir vi aktive pådrivere i et fossilkappløp mot en ulevelig klode. Underskriverne krever at regjeringen avlyser 23. konsesjonsrunde, og vil støtte et klimasøksmål mot den norske stat dersom de utlyste blokkene tildeles.