Bestemødre med Klimafestival

DRAMMEN I DAG: Besteforeldrene håper Klimafestivalen §112 kan bidra til å vekke nok folkelig engasjement til at politikerne må gjøre alvor av sine fagre ord, skriver Dagsavisen Fremtiden. – Fram til midten av januar blir det arrangert en rekke aktiviteter for små og store i Drammen. Målet er økt bevissthet om klimautviklingen, og økt vilje til å snu den mens vi ennå kan, sier Elisabeth Briseid. Sammen med Turid Lilleheie holdt hun stand utenfor Pensjonistuniversitetets arrangement i Norkirken i går. Som medarrangører av den nasjonale klimafestivalen var de svært fornøyde med det rekordstore oppmøtet til klimaforsker Hans Olav Hygens foredrag.

KREVER HANDLING
Klimafestivalen gjennomføres ved hjelp av dugnadsklare, frivillige organisasjoner, og mottar ingen offentlig støtte. – Mitt eget engasjement for miljøsaken og humanitær solidaritet våknet for alvor ved begynnelsen av 70-tallet, da jeg fikk barn. Siden jeg var til stede da FNs klimapanel la fram sin forrige rapport i 2007, har jeg jobbet praktisk talt dag og natt for saken, sier Briseid.

Hun er glad både menigmann og politiske ledere i dag anerkjenner at klimaforandringene er vår tids største utfordring, hvilket også kom tydelig fram av statsminister Erna Solbergs nyttårstale. – På internett kan vi se at folk over hele verden reiser seg og gjør en innsats for klimasaken. Det gjør meg mer optimistisk, sa Briseid.

Lilleheie understreket at det kreves et bredt og folkelig engasjement, om verdens ledere og klimautviklingen skal kunne snus. – Det er nok ord. Nå er det handling som gjelder. Om mange nok står samlet om kravet har til slutt ikke politikerne annet valg enn å lytte. Det vi trenger er konkrete og etterprøvbare mål, og en ambisiøs ny klimalov.

Klimafestivalen §112 fokuserer også på hva hver enkelt kan gjøre for å bidra til klimaets beste. Det gjelder ikke å la seg demotivere av følelsen av å være en bitte liten og tilsynelatende ubetydelig bit. –Det er nettopp dette verden består av, en hel masse små biter, og hvis alle gjør sitt blir innsatsen massiv, fastslo Briseid.

Fra Dagsavisen Fremtiden 6. januar 2015: http://www.dagsavisenfremtiden.no/lokalt/ord-er-ikke-nok-1.308850

Les også Turid Lilleheies innlegg i dagens avis:

NY KLIMALOV I 2015
I mai i år ble Grunnloven §110b (miljøparagrafen) endret til en forsterket §112: «- Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.
– Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
– Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.»

Ifølge Beate Sjåfjell, professor dr. juris, ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, betyr grunnlovsendringen at spørsmålet om «hvorvidt Grunnlovens klima- og miljøbestemmelse medfører aktivitetsplikt for staten er over». Hun skriver, sitat: «Det følger nå klart av bestemmelsen (Grunnloven §112) at staten skal iverksette tiltak for å sikre vår og framtidige generasjoners rett til et levelig klima og miljø.» Hun fastslår at: «Grunnloven § 112 oppstiller en resultatforpliktelse for staten: den skal gjøre alt i sin makt, alt som er nødvendig, med alle midler den rår over, for å sikre vår rett til et levelig klima og miljø.» Med utgangspunkt i den nye grunnlovsparagrafen, har staten forpliktet seg til å gjøre aktive tiltak for å redusere sine CO₂-utslipp.

I sin nyttårstale sa Erna Solberg at mye tyder på at oljeaktiviteten har passert toppen. Hun snakket ikke lenger om hvordan vi skal få ny vekst i oljenæringen, men fastslo at det nå var viktig å investere i nye arbeidsplasser og ny teknologi. Hun sa at det er nødvendig med en historisk satsing på forskning og at Norge må rustes for framtida.

Jeg tolker det som at Solberg har skjønt at hovedsatsing på fossil energi og en videre satsing på vekst og utvikling innenfor oljeindustrien er i ferd med å bli et tilbakelagt stadium.

Politikerne, med statsministeren i spissen, erkjenner at vi må gjennom en storstilt omstilling hvis vi ikke skal gå med ryggen inn i framtida.

Klimautslippene må komme ned på et nivå som vi og framtidige generasjoner kan leve med, CO₂-utslippene må reduseres til minimum 2-gradersmålet. Politikerne stiller ikke lenger spørsmål ved menneskeskapte klimaendringer.

I sin nyttårstale sa Erna Solberg videre at vi alle kan alle gjøre en forandring.

Det er riktig og en viktig påminnelse. Vi kan alle redusere vårt karbonfotavtrykk i hverdagen og bidra til å sikre våre barn og barnebarn et levelig klima og miljø. Vi kan melde oss inn i en miljøorganisasjon, vi kan ha kjøttfrie dager, sykle mer og reise mer kollektivt, for å nevne noe. Men det er den til enhver tid sittende regjering og Stortinget, som har et overordnet ansvar og mulighet og plikt til å gjøre «alt som står i deres makt», nasjonalt og internasjonalt, for at også kommende slekter skal ha rett til et miljø som sikrer helsen og en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. (Grunnloven §112).

Allerede i år har regjeringen anledning til å iverksette viktige forpliktende tiltak. Forslag til klimalov er nå ute på høring. Regjeringen kan dermed sørge for at vi får en lov som bidrar til at all politikk må kvalitetssikres opp mot klimaforurensning.

Loven må sikre at staten, kommuner og fylkeskommuner blir forpliktet til å påse at politiske vedtak og politiske tiltak ikke iverksettes uten at miljøperspektivet er ivaretatt. Et første, men ualminnelig viktig skritt fra ord til handling.