Regjeringen inviterer nå til bred høring om en norsk klimalov, etter modell av den britiske klimaloven fra 2008. Den forplikter politikerne juridisk til å nå utslippsmålene. Det er særlig WWF som har ivret for en slik reform, som Nina Jensen kaller «en røykelov for klimaet». Når høringen om en klimalov lanseres samtidig med den nye klimarapporten, kan spørsmålet endelig få den debatten det fortjener, sier hun. Besteforeldreaksjonen har satt ned et utvalg for å gå gjennom saken og lage en uttalelse. Vi trenger en egen klimalov, blant annet fordi myndighetene ikke følger opp intensjonen i Grunnlovens paragraf 112, sier utvalgsmedlem Steinar Høiback.
Klimalov, klimarapportering, klimaråd
I invitasjonen til høring om klimaloven ber regjeringen om innspill på tre spørsmål: Om en klimalov vil være et verdifullt tillegg til de lovene vi allerede har, om rapporteringen av utslippene er bra nok, og om Norge trenger et uavhengig ekspertråd for klima, slik både britene og danskene har fått.
Se informasjon og høringsnotat fra departementet: Klima- og miljøministeren ber om synspunkter på klimalov.
Besteforeldreaksjonen har lenge støttet forslaget fra WWF. «Vi trenger en klimalov som kan gi politikerne de nødvendige rammer for framtidsrettede beslutninger, og domstolene makt til å gripe inn dersom det ikke skjer», heter det i en uttalelse fra rådsmøtet 2011. – Selvfølgelig er ikke klimalov det eneste saliggjørende, understreker Torgeir Havik, arkitekt i Steinkjer og medlem av Besteforeldreaksjonens Råd. Men det kan være et viktig steg videre, for en nasjon som har tatt så mange krokveier for å slippe unna det vi alle egentlig vet må til.
Under valgkampen i 2013 ble partienes interesse for en norsk klimalov undersøkt. Ingen var negative, de fem minste var alle positive. Det tredje utvalgsmedlemmet, Wenche Frogn Sellæg – tidligere stortingsrepresentant og miljøvernminister under Kåre Willoch på 1980-tallet – er svært glad for det initiativet regjeringen og klimaministeren nå har tatt. For oss som mest av alt er opptatt av livsvilkårene for våre barn og barnbarn, kan en klimalov bli et viktig styringsredskap som forhindrer at vi fortsetter å skyve problemene foran oss. Den er et skritt på veien mot en bedre norsk klimapolitikk, sier hun.