Klimautfordringene er først og fremst et kollektivt problem, og et spørsmål om hvordan vi organiserer samfunnet. Men kan og bør vi også individuelt gjøre noe for å begrense de alvorlige menneskeskapte klimaendringene? Spørsmålet var tema for den månedlige «klimakaféen» som Besteforeldreaksjonen arrangerte på Kunsthallen i Bergen torsdag 23. okt. Foredragsholderen, filosof Espen Gamlund mente det blir feil å bare rette pekefingeren mot politikere og folk med makt. Selv om disse har størst ansvar for å gjøre noe, fritar det ikke den enkelte fra å utnytte de mulighetene som tross alt finnes til å velge grønne alternativer for seg og sin familie.
Forsakelse må til
«En kameratgjeng sender opp fyrverkeri over en elv med fattige bosettinger på den andre siden. Risikoen er høy for brann i husene til menneskene som bor der. Kameratgjengen er klar over risikoen, og sier at de vil begrense fyrverkeriene, kjøpe sikrere raketter, eller støtte brannvesenet på den andre siden økonomisk. Men de liker fyrverkeri og sender opp stadig større raketter. Det denne kameratgjengen gjør er alvorlig, og deres oppførsel er klanderverdig. De utsetter andre mennesker, og særlig fattige, for en betydelig risiko bare for egen nyttes skyld.»
Slik er det også med klimaendringene, mente Gamlund. Kjernen i all etikk er forsakelse. Så lenge vi nekter å besinne oss, utsetter vi andre for en unødvendig risiko. Mye av det kan kalles strukturell vold, men den enkelte står også i en del valgsituasjoner: Skal vi kjøre bil eller sykle til jobb? Bruke bærenett eller nye plastposer? Spise mye kjøtt? Varme opp rom vi ikke bruker? Osv.
Plikten til å handle
Vi vet selvfølgelig at de fleste av disse valgene knapt har noen betydning for utslippsstatistikken, der hver enkelts bidrag er forsvinnende lite. Dessuten er det langt fra alltid sikkert hva som et det mest klima-riktige: Kaste de gamle lyspærene og kjøpe nye eller vente til de gamle slutter å virke? Kjøpe elbil eller bruke den gamle en stund til? Kjøpe lokalproduserte produkter eller Fair Trade?
Å velge grønne alternativer må ofte begrunnes i andre forhold enn den påvisbare effekten, mente Gamlund. Å forsøke å leve grønnere kan som mange har erfart være personlig tilfredsstillende. Som foresatte bør vi være positive forbilder for barn og barnebarn. Til syvende og sist har vi vel også en plikt til å gjøre det som er moralsk rett, i alle fall så lenge det ikke stiller oss overfor urimelige krav? På samme måte som at deltaking i valg oppleves som en borgerplikt, selv om hver enkelt stemme betyr lite?
Én måte å leve på er bedre enn en annen måte å leve på fordi den er i tråd med prinsipper som er viktige for oss, framholdt Gamlund. Moralen må ikke bli for nytteorientert. Handlinger kan være riktige eller gale i seg selv uavhengig av om de gjør en forskjell eller ei. Du bør leve så grønt som mulig, og følge den moralske lov i ditt indre, selv om det ikke spiller noen stor praktisk rolle hvorvidt du gjør det. Og dessuten (Gamlunds siste plakat):
Vi bør unngå å leve på en måte vi vet har en negativ effekt på klimaet, kort sagt leve enklere. Ikke bruke bilen uten at det er strengt nødvendig, i beste fall selge den. Ofte finnes alternativ transport i form av trikk, buss eller bane i rimelig nærhet. Gå eller sykle. Bruke trillebag når du skal på butikken fremfor å ta bilen. Ta toget. Unngå å reise til destinasjoner som betinger bruk av fly. Vi er mange som er vokst opp i en tid hvor vi levde langt enklere og med langt mindre utslipp i form av CO2. Vi vet at det går an. Hvorfor skulle ikke det være mulig idag?
Vi bør leve på en måte som Kristian Fredrik Brandt skriver men vi bør også, mens vi lever på denne måten undre oss slik Erik Dammann og også Naomi Klein undrer seg i sine siste bøker.
Begge disse 2 sentrale forfattere og miljøforkjempere stiller opp hvem og hvilke elementer som er de mest destruktive og truende hva angår vårt klima.
Begge ser på dagens økonomiske system som hovedsynderen. Fordi dette systemets grunnpilarer er stadig materiell vekst, en vekst som kveler klimaet, miljøet, naturmangfold og oss mennesker.
Vi må ikke undra oss denne diskusjonen fordi den duskusjonen er sentral, den har 2 viktige ting i seg, den har oppskriften på problemet og den har løsningen.