Solceller og solenergi blir ofte sett som et særlig klimavennlig alternativ, – som det bør satses mer på i Norge. Men dette er høgst tvilsomt, hevder BKAs fornybargruppe. Vi må regne inn utslipp fra hele produksjonskjeden, vugge til grav, og da går det fort i minus for både klima og natur! Det finnes en rekke mer bærekraftige løsninger.
Klimaproblemet er globalt, og vi kan ikke se kun på den nasjonale utslippsstatistikken, sier Kjell H. Sivertsen, elektroingeniør og aktivt medlem av fornybargruppa i Besteforeldrenes klimaaksjon. – Hvis klimatiltak her øker utslipp andre steder i verden, er vi jo like langt!
Norsk industri var tidligere langt framme i produksjon av solceller. Men som på mange andre industriområder med serieproduksjon så sliter firmaene med lønnsomheten. Flere har vært nødt å bite i gesset, og i desember 2024 ble Norsun i Årdal, den siste norske – og siste europeiske – produsent av såkalte wafere, lagt ned.
– Dermed er vi nesten utelukkende henvist til import fra Kina, noe som får store konsekvenser. Det dreier seg om en svært energikrevende produksjonsprosess, der det i all hovedsak brukes kullkraft. Klimaregnskapet kan fortsatt gå i pluss i andre deler av verden, der man har flere soltimer. Men ikke her i Norge, der ny solstrøm også må sammenlignes med det vi har av nettstrøm, som er den reneste i Europa.
– I klartekst betyr det at hvis vi i Norge kjøper og installerer solceller fra Kina, for å erstatte den strømmen som er i nettet, så vil de globale klimagassutslippene totalt sett øke og ikke minke, sier Sivertsen.
– Det er en konklusjon som vil overraske mange i Norge, også i miljøbevegelsen, som har vært store tilhengere av mer solkraft. Men vi vet jo også at Kina er et foregangsland når det gjelder utvikling av fornybar kraft. Det må vel bety at regnestykket kan gå i pluss likevel, om noen år?
– Her må vi følge med, så klart. Men hvis Kina skal erstatte all kullbasert energiforsyning med fornybar strøm, må de bygge ned enorme landarealer. Det vil går på bekostning av natur, erosjon og matforsyning. Jeg tror de i stedet kommer til å satse enda tyngre på atomenergi, som tar 20-30 år bygge ut. Men altså, hva som har skjedd så langt fram i tid er ikke lett å spå om. Verden er jo i radikal endring på mange områder. Vi må uansett primært tenke på hva som skal satses på fram mot 2050, da Norge skal være et lavutslippssamfunn.
– Hvis jeg har forstått deg riktig, er du og fornybargruppa også bekymra for det som kan bli av naturinngrep i Norge, dersom myndighetens ambisiøse mål for solkraft skal bli noe av?
– Ja, bakkemonterte solkraftverk i naturen vår bekymrer meg stort! Fra 1. juli i år blir det nesten frislipp, da trenge utbyggerne ikke lenger konsesjon fra NVE for anlegg på inntil 10 MW. Store skogs- og beiteområder kan bli bygd ned, naturfragmenteringa vil øke og skadene på biologisk mangfold kan bli uopprettelige. Fornybar energi er aldri så uskyldig som det kan høres ut til!
– Men hva sier du til alle dem som har installert solcellepaneler på hus og hytter og fritidsbåter, osv.? De har vel ikke bare gjort noe dumt og kasta bort penger?
– Nei, jeg mener ikke det, selvfølgelig. Særlig ikke der vanlig strømnett mangler. For hytter og steder som ikke har andre alternativer enn bensin/diesel-aggregater er jo dette en stor fordel å få faset ut, – det kan gi gevinster både med tanke på klima, natur og kostnader, og spesielt hvis alternativet er å legge kabler og bygge ut nett.
- SE MER om hvorfor fornybargruppa ikke tilrår installasjon av solkraft i Norge:
BKAs faktaark om strøm fra solceller - SE OGSÅ: Sammenlikning av de ulike fornybar energi-alternativene mht. klimaeffekt
Bruken av kull er den skjulte baksida av det moderne solenergi-eventyret i Kina. Det må med i regnestykket, mener BKAs fornybargruppe. Fra Pixabay