Valgene vi gjør

BKAs studiesirkel i klimakunnskap går videre, og det fjerde webinaret er gjennomført. Tema denne gangen var løsninger på klimakrisen, og vårt eget bidrag: – Hva kan vi gjøre for at livene våre skal bli mer bærekraftige? Vi vet at valgene vi gjør i hverdagen har reell betydning, og kan være med å drive fram viktige strukturendringer.

Kursleder Yngvar Olsen oppsummerer:
Dagens veileder til et bedre klimaliv var Julie Marie Følstad. Hun begynte med å slå fast at vi har løsningene, men de må tas i bruk. Når folk blir spurt om hva de gjør for klimaet, svarer mange at de kildesorterer. Dette er bra, men det er andre ting som monner mer. Vi må endre vanene våre på reising, bolig, mat og klær, det vil si vårt dagligliv. Det er mulig å endre vaner, men det vil ofte by på motstand.

Nordmenn reiser mest med fly innenlands av alle land i Europa, en stor kilde til klimautslipp. Jernbane er den suverent mest klimavennlige reisemåte. Så hvorfor tar nordmenn fly i stedet for tog mellom de store byene i Sør-Norge? Svaret er vel at toget går langsomt og sjeldent. Men toget kan konkurrere med fly hvis det går fortere og oftere, slik det gjør i nabolandet Sverige.

Mange nordmenn bor i store hus, og har i tillegg hytte på fjellet. Fem tusen nye (og stadig større) hytter bygges årlig i Norge. Konsekvensen er omfattende nedbygging av natur. Men det skjer ofte bit for bit, uten å ting i sammenheng, og vertskommunene tjener godt på det. Noe går likevel i riktig retning: 80 kommuner har nå vedtatt å bli arealnøytrale. Oslo by reduserte sitt energiforbruk med 13 % fra 2009 til i dag. Restaurering av gamle hus i stedet for å bygge nytt er ofte både billigere og mer klimavennlig.

Vi spiser dobbelt så mye kjøtt som på 50-tallet, samtidig som rødt kjøtt er den største kilden til klimautslipp innen landbruket. Hvis vi kan redusere inntaket til halvparten, vil det også gi en helsegevinst. Men dette krever også politiske tiltak. I dag får bonden mer tilskudd ved å produsere kjøtt der mye av foret lages av soya importert fra Brasel, enn om han produserer korn og grønnsaker.

Nordmenn har også et stort forbruk av klær. Vi har i gjennomsnitt 359 klesplagg i skapet! Reklamen driver oss mot “fast fashion”, mange nye klær er av dårlig kvalitet, og vanskelig å reparere. I stedet burde vi kjøpe klær av god kvalitet som lar seg reparere og varer lenger, og vi må bruke vår forbrukermakt. Her har regelverket har blitt bedre. Åpenhetsloven gjør at vi kan spørre kjedene om hva varen inneholder, og de er pålagt å svare. Hvis ikke vil kjeden kunne få bot. Det er ikke lenger lov for kjedene å kaste usolgte klær.

Julie avsluttet med at vi ikke trenger å leve helt perfekt. Folk tror at for å leve klimavennlig må de slutte med alt som er godt. Dette  stemmer ikke, de må bare legge om på de mest klimaskadelige vanene sine. Hvis flere gjør dette vil det snart bli til den nye normalen.

Det kom inn mange spørsmål i ‘chatten’ som vi fikk gode svar på. Som vanlig var det gruppearbeid og samtale i plenum til slutt. Og diskusjonen ga inspirasjon til å leve mer klimavennlig, det tror jeg faktisk!